Narvestadbygningen ble gitt i gave av Harald og Agnes Narvestad i 1942 og var da fredet. Dens plassering på museet er der gården Folkenborg hadde sin låve. I "Prinserommet" i 2. etasje hadde prins Christian August sitt kontor og soverom våren 1808.
Gården Gut(h)u var en middels stor gård i distriktet på omkring 80 da. jord og 240 da. skog. Sommeren 1937 ble huset satt opp på museet for kr 700. Det er verdt å merke seg at man valgte en plass der det tidligere hadde stått en liten stue.
Fjøset er kommet fra gården Søndre Hoel i Eidsberg. Denne gården ligger straks sør for museet. Huset er gitt av Erik og Nancy Johnsen i 1992 og flyttet til museet i 1995. På museet er fjøset oppført inntil Askerudlåven med en gjennomkjøring som sammenkobling.
Museumslåven ble oppført på museet i 2011 og huser utstillingslokaler, Folkenborg Museums kontorer, kafélokale med moderne storkjøkken og WC. Kafeen kan leies til selskaper og møter. Låven var opprinnelig en enhetslåve fra Kirkeby i Hærland som ble bygget i 1918.
Tørkehus for korn og lin. Kjona kommer fra gården Melby i Heen krets og ble gitt av Thorvald Melby i 1936.
Kornmagasinet fra Hærland. Dette var felles kornlager for Hærland sogn; en slags «bank» med korn som sikkerhet. Ved opprettelsen av den moderne sparebanken i Eidsberg i 1844 var grunnkapitalen den summen som salget av bygdemagasinet med kornbeholdning og innbo innbrakte, nemlig 887 speciedaler og 110 shilling. Ble gitt i gave av Karl Hersleth i 1939.
Her får du kjøpt billetter, reiseminner, bøker og kioskartikler. Museumsbutikken er satt opp over en potetkjeller, som er det eneste som er igjen fra Folkenborgs tid som gårdsbruk. 
Hagahuset er en gammel stue fra Vestre Haga. Bygningen ble kjøpt i 1848 for 250 speciedaler, og flyttet til Folkenborg. Den hadde tidligere fungert som bygdas første faste skole fra 1836 til 1841. På Folkenborg ble den bygdas første "rådhus". I Herredstyresalen ble de fleste møter som hadde med styre og stell avholdt. I tillegg fungerte bygningen som lokale for Eidsberg Sparebank.
Husets alder er noe uviss, men det er nevnt som "det lille stuehuset" i 1799, og virker ikke som det er helt nytt den gang. 
I Søndre grop finnes blant annet en stor friluftsscene med tak, og en smie med snekkerverksted fra Brennemoen.
Da Østre linje ble lagt gjennom Mysen på slutten av 1800-tallet hadde NSB eierinteresser i deler av Folkenborgbruket på grunn av grusforekomstene. Det ble tatt ut store mengder grus på begge sider av dagens fylkesvei. Søndre grop er et resultat av dette. 
Husmannsplassen består av husmannsstue, fjøs, låve og stabbur. Huset er fra Saribakke under Østreng på Monaryggen. Gitt av Østfold skogselskap og flyttet til museet i 1979. Fjøset er fra Elgetunhagan under Elgetun ved Lundeby i Hærland, med plass til en ku og en kalv, en gris og maks ti høner. Gitt av Johan Hagen i 1976. Låven inntil fjøset er fra Østenga, en plass under Enger. Nabo med Askerud i Marker kommune. Flyttet til museet i 1977. 
Askerudlåven kommer fra gården Søndre Askerud i Rødnes. Den ble gitt som gave til museet av gårdens eier, Sverre Sellevoll, i 1972.
Flere kilder tidfester låven til første halvdel av 1700-tallet.
I låvens ene ende er det stall og stallsval, og i den andre enden er det gjennomkjøring for fôrlass.
Folkenborg er et friluftsmuseum, med tilflyttede hus fra Indre Østfold-regionen. I kartet kan du gjøre deg kjent med friluftsmuseet og lese mer om bygningene. Klikk på ikonene for å åpne informasjonsvinduet. Klikk deretter utenfor vinduet, hvor som helst på kartet, for å lukke.
Folkenborg museum ligger i et område preget av lange historiske linjer. Det var kirkested i middelalderen, og her ble kong Håkon Håkonsson født i 1204. Hagahuset ble flyttet til Folkenborg allerede i 1848 og ble bygdas første rådhus. Før museet ble anlagt var Folkenborg lenge et av de mest kjente møtesteder i lokalmiljøet.
Museet ble etablert i 1936. Målet var å redde bygninger som var i ferd med å forsvinne, og samtidig gjenskape gårdsanlegg og husmannsplass fra 1700- og 1800-tallet.
