Av Ine-Othilie Been og Una Bødvarsdottir Holsvik fra minindustriby.blogg.no.
I går da vi var ute å gikk for å ta før og etter bilder av bygninger og steder i Moss, kom vi over et vakkert kunstverk utenfor den gamle Peterson bygningen. Det var et langt gjerde hvor det stod «Før jeg dør vil jeg», lenger bort stod svarene forskjellige mennesker hadde skrevet. Siden vi da var ute og tok bilder for å sammenlingne Moss før og nå, så poppet spørsmålet opp, hva med før da? Hva er forskjellen på svarene vi ville ha fått fra de menneskene som bodde her i Moss på 1900-tallet og svarene vi ville fått i dag? Er det forskjell på verdiene og ønskene før og nå? Det er vel på sin plass å si at mennesker og samfunnet forandrer seg gjennom tidene. Man tenker annerledes, ting blir strengere eller mer tøyelige gjennom årene. Nå er det lettere og lettere å skille seg ut. Vi som er ungdommen i dag har vokst opp med et samfunn  der man får si hva man vil, ta egne valg og ha rettigheter. Vi har vokst opp med at vi kan velge om vi vil gifte oss eller ikke, hvem vi vil gifte oss med, og hvilket kjønn. Sånn er det ikke i alle land, men vi som er så heldige å bo i Norge har sjansen til dette! Men jeg tenker egentlig at vi som bor i Norge nå i 2017, vi ender opp med å ha store ønsker og mål for hva vi vil gjøre videre i livet vårt. Jeg tenker dette har noe med alle mulighetene våre å gjøre. For oss i Norge nå, med gratis skolegang og så mye informasjon om resten av verden er det lett å finne noe som passer oss selv. Men jeg tenker at før var det ikke så vanlig å «finne seg selv». Det var ikke vanlig å snakke om å «være seg selv» eller «finne sine egne grenser». Jeg tenker at før satt man mye mer pris på små ting, som for eksempel sjokolade, som egentlig var en «eksklusiv» vare. men tenkte mindre på å jobbe med, eller gjøre akkurat det man selv ville. Man bestemte seg ikke for å reise jorda rundt, og så bare dro fra familien. De fleste ble hjemme og fant en jobb der de tjente penger. Nå er det mye mer fokus på at den jobben skal være noe man selv har lyst til å gjøre. Vi er opptatte av å gjøre noe stort ut av livet vårt, oppleve noe vi selv syns er viktig. Vi tenker på en helt annen måte. Jeg tviler på at mange på 1900-tallet tenkte på den måten vi gjør. De tenkte nok ikke: Hva vil jeg gjøre før jeg dør? Hvilke mål har jeg for livet mitt?

Men hvis du skulle skrive på veggen hva du ville gjøre før dør, hva ville du ha skrevet? Kommer ikke det helt an på hva slags person du er? For å finne svaret på dette spørsmålet er vi nødt til å kjenne oss selv, noe mange ungdommer jobber med.

Ditt svar avhenger jo av deg. Liker du å hjelpe andre ville du kanskje skrevet at før du skulle dø så skulle du kurere kreft eller bli lege, eller hvis du er eventyrlystig ville du kanskje skrevet klatre opp Mount Everest eller svømme med haier. Alt avhenger av deg. Men hvis du vil skrive at før du dør skal du komme ut av skapet, ville du gjort det på 1900-tallet da? Det var jo ikke akseptabelt da. Eller hvis du ville gifte deg med en foreldrene dine ikke hadde valgt ut, ville du sagt det? Det var ikke vanlig, folk fikk ikke ta disse valgene selv, og jeg tenker at i all støyen og maset om å gjøre det som er riktig eller vanlig, glemte de å tenke på seg selv. De glemte å finne seg selv. Eller er det kanskje bare vi, som er unge nå, som er for opptatt i å være noe eget? Er det så viktig å kjenne seg selv, vite hvem man er og ha egne ønsker og mål? Men for oss, her og nå er dette viktige spørsmål. Så tenk deg om, hva vil du skrive på veggen? Hva vil du gjøre før du dør?