Abrodd – Artemisia abrotanum
Abrodd – Artemisia abrotanum
Også kalt abrot. Kokt i smør og drukket døyver den allslags verk som brystverk og lendeverk, den hjelper også mot astma og hoste. Hvis man plutselig mister stemmen skal man drikke varm abrodd kokt i honning. Knust og tatt med vin brukes den som motgift. Drukket med vann hjelper den mot forkjølelse, likeså dersom man smører sig inn med den olje som abrodd er kokt i. Lukten av abrodd driver bort huggorm, og tatt inn hjelper den mot spolorm. Knust med talg lages den til øiesalve. Knust med eddik og drukket er den god for den som taler i søvne. De har også brukt den sammen med solvendel og salvie mot galskap. Abrodd har lenge vært dyrket i hagene som legeurt. Legg abrodd under ektesengen og lystene øker. Har man eksamen skal man snuse inn abrodd så kommer hukommelsen tilbake. Den brente aske rørt i en salve kan få håret frem på en som er skallet. Hildegard von Bingen (1098-1179) sier følgende om abrodd; «Hvis man gnider ambra (abrodd) på huden vil man blive fylt med melankoli og vrede, og det vil gjøre vondt i hovedet. Men hvis skab viser sig på hovedet, bør man presse saften og dryppe det på sårene så går de væk.»
Abrodd inntok en framtredende stilling blant trolldomsurtene, og ble ofte brukt som beskyttelse mot det onde. Urten ble regnet for å ha magiske egenskaper, og helt til ut på 1900-talet ble den enkelte steder regnet som vern mot orm. Brukt som røkelse skulle abrodd holde Fanden vekk, og i katolske kirker brenner man fremdeles abrodd som røkelse. Sammen med vinrute ble abrodd plassert nær dommeren før fangene ble ført inn i rettslokalet, for å beskyte mot pest og flekktyfus.
Abrodd med sin sterke aroma ble ofte lagt i kista ved hodet til den døde. Planta vokste også ofte ved fjøsdøra slik at budeia kunne stryke hendene over den på vei inn. Urten er også et godt middel mot fluer, så man kan gjerne henge opp buketter med abrodd på kjøkkenet, eller gni frisk urt på huden for å skremme bort myggen. Bladene kan også tørkes og legges i potpurri som et middel mot insekter. Abrodd kan brukes innvortes i form av uttrekk ved forsinket eller smertefull menstruasjon, appetittløshet, dårlig fordøyelse, innvollsorm hos barn og hårtap. Utvortes som avkok i badevannet, til hårvask eller som kompress på frostknuter og skrubbsår.
Abrodd brukes lite i våre dagers urtemedisin, men den var en høyt skattet urt i middelalderen. Både Abrodd og slektningene Malurt og Burot sies å ha abortfremkallende virkning og må derfor aldri gis til gravide kvinner.
Kilder: Urtekilden – www.rolv.no «Den gamle Urtegård» Borgarsyssel Museum «Grønne spor» – Aud Jovall «Hekseurter» Annemette Olesen «Henrik Harpestrengs urter» Annemette Olesen «Hildegards urtebog» – Anemette Olesen Foto: Christine Lande
Abrodd – Artemisia abrotanum
Også kalt abrot. Kokt i smør og drukket døyver den allslags verk som brystverk og lendeverk, den hjelper også mot astma og hoste. Hvis man plutselig mister stemmen skal man drikke varm abrodd kokt i honning. Knust og tatt med vin brukes den som motgift. Drukket med vann hjelper den mot forkjølelse, likeså dersom man smører sig inn med den olje som abrodd er kokt i. Lukten av abrodd driver bort huggorm, og tatt inn hjelper den mot spolorm. Knust med talg lages den til øiesalve. Knust med eddik og drukket er den god for den som taler i søvne. De har også brukt den sammen med solvendel og salvie mot galskap. Abrodd har lenge vært dyrket i hagene som legeurt. Legg abrodd under ektesengen og lystene øker. Har man eksamen skal man snuse inn abrodd så kommer hukommelsen tilbake. Den brente aske rørt i en salve kan få håret frem på en som er skallet. Hildegard von Bingen (1098-1179) sier følgende om abrodd; «Hvis man gnider ambra (abrodd) på huden vil man blive fylt med melankoli og vrede, og det vil gjøre vondt i hovedet. Men hvis skab viser sig på hovedet, bør man presse saften og dryppe det på sårene så går de væk.»
Abrodd inntok en framtredende stilling blant trolldomsurtene, og ble ofte brukt som beskyttelse mot det onde. Urten ble regnet for å ha magiske egenskaper, og helt til ut på 1900-talet ble den enkelte steder regnet som vern mot orm. Brukt som røkelse skulle abrodd holde Fanden vekk, og i katolske kirker brenner man fremdeles abrodd som røkelse. Sammen med vinrute ble abrodd plassert nær dommeren før fangene ble ført inn i rettslokalet, for å beskyte mot pest og flekktyfus.
Abrodd med sin sterke aroma ble ofte lagt i kista ved hodet til den døde. Planta vokste også ofte ved fjøsdøra slik at budeia kunne stryke hendene over den på vei inn. Urten er også et godt middel mot fluer, så man kan gjerne henge opp buketter med abrodd på kjøkkenet, eller gni frisk urt på huden for å skremme bort myggen. Bladene kan også tørkes og legges i potpurri som et middel mot insekter. Abrodd kan brukes innvortes i form av uttrekk ved forsinket eller smertefull menstruasjon, appetittløshet, dårlig fordøyelse, innvollsorm hos barn og hårtap. Utvortes som avkok i badevannet, til hårvask eller som kompress på frostknuter og skrubbsår.
Abrodd brukes lite i våre dagers urtemedisin, men den var en høyt skattet urt i middelalderen. Både Abrodd og slektningene Malurt og Burot sies å ha abortfremkallende virkning og må derfor aldri gis til gravide kvinner.
Kilder: Urtekilden – www.rolv.no «Den gamle Urtegård» Borgarsyssel Museum «Grønne spor» – Aud Jovall «Hekseurter» Annemette Olesen «Henrik Harpestrengs urter» Annemette Olesen «Hildegards urtebog» – Anemette Olesen Foto: Christine Lande
