Administrasjonsbygningen

Helt siden 1950-tallet har den lange, kalkede murbygningen i herregårdsstil vært en sentral bygning på Borgarsyssel Museum. Den har gått under navnet «museets ildfaste bygning», «hovedbygning» og «administrasjonsbygning».

Bygningen har opp gjennom årene rommet faste og skiftende utstillinger, kontorer og magasin for gjenstander og arkiv. De første 23 årene også leilighet for to fylkeskonservatorer med familier.

Planleggingen av den ildfaste bygningen startet allerede i 1940-årene. Det var behov for en moderne, ildfast museumsbygning som i tillegg til kontor for den kommende fylkeskonservatoren også skulle romme enkeltsamlinger og spesialsamlinger av oldsaker og lignende.

Første del av bygningen ble tegnet av arkitekt Arne Pedersen i samarbeid med magister Roar Haugelid, og stod ferdig i 1951. Sarpsborg kommune bidro med ca. 50.000 kroner til byggingen av kjelleretasjen. Den stod ferdig til museets 25-årsjubileum i 1946. Midler til resten av bygningen kom blant annet fra pengelotteriet, innsamlingsaksjoner og ikke minst fra Smaalensmarken. Det var Lauritz Opstad, Østfolds første fylkeskonservator og bestyrer ved Borgarsyssel Museum fra 1948, som hadde ideen til å arrangere Smaalensmarken i mai 1950 med mål om å samle inn penger til resten av den ildfaste bygningen.

26. april 1953 åpnet den første utstillingen – Oldsaksamlingen i underetasjen. I 1955 åpnet Østfoldgalleriet i første etasje. En utstilling som viste noe av det fremste Østfold kunne oppvise innen folkekunst, håndverk og industri. Østfoldgalleriet ble ombygd i 1996 og 1997 i for- og etterkant av den store Meissen og Herrebøeutstillingen i 1996. Fra 1997 stod utstillingen uforandret til den ble pakket ned høsten 2012.

Det skulle ta mange år før administrasjonsbygningen ble utvidet/fullført. I 1961 utarbeidet arkitekt Reidar Lund i Oslo tegninger til utvidelsen. Opstad skriver i museets årsberetning for 1961: «I sin tid måtte bygningen p.g.a. eiendomsforholdene gis en temmelig uheldig form. Dette forhold vil bli eliminert ved den planlagte utvidelse, som det ikke minst av estetiske grunner ville være særdeles heldig å få gjennomført.» I 1964 ble tilbygget reist, og ved årsskiftet 1964-65 gjenstod kun varmeinstallasjon, gulvbelegg og innvendig maling. Staten og Sarpsborg kommune bidro med økonomiske tilskudd som dekket halvparten av de kalkulerte byggekostnadene på i alt 135.000 kroner. Alt av murstein og trelast ble gitt av A/S Borregaard og isolasjonen ble gitt av A/S Glassvatt i Askim. Også andre Østfoldbedrifter bidro med gratis materialer. Dermed kunne tilbygget bygges uten å påføre museet gjeld. Ved en tilstelning 19. mai 1965 ble tilbygget offisielt åpnet. Utvidelsen ga museet ny utstillingsplass på 300 m² og 150 m² til magasin. Byutstillingen «Sarpsborg Bymuseum» åpnet i tilbyggets andre etasje i 1966.

Fra 1951 til 1967, da Opstad ble direktør for Kunstindustrimuseet i Oslo, bodde han og familien i den delen av bygningen som vender mot Borregaard. Det var kontor, håndbibliotek og gjesteværelse i første etasje, mens det i andre etasje, der museet de siste årene før ombyggingen hadde to kontorer og møte-/spiserom, var det stue og soverom. Videre var det et lite kjøkken og toalett.

Johannes Sivesind som overtok som fylkeskonservator i 1967 etter Opstad, bodde i leiligheten fram til like før jul i 1974. Museet trengte da mer kontorplass og konservatorleiligheten ble frigjort ved at familien Sivesind flyttet til Borregaardsveien 5.

Loft og kjeller ble brukt som magasin for museumsgjenstander og privatarkiv, i tillegg til at en hel del formidlingsmateriell av ymse slag ble lagret der. I første etasje var det også et rikholdig bibliotek med faglitteratur samt årbøker fra museer over det ganske land og ulike tidsskrifter.

Etter den omfattende oppussingen og ombyggingen i 2013-14, er det ikke lenger rom for utstillinger eller gjenstandsmagasin i bygningen. Borgarsyssel Museums ansatte har etter ombyggingen kontorer i den delen av bygningen som de første 23 årene var leilighet.

Den inneholder nå kontorer for Østfoldmuseenes administrasjon, som siden 2010 har sittet i det røde huset (Gamlebygata 10) rett utenfor Borgarsyssels hovedport, Museumstjenesten og Østfold fylkes billedarkiv. Sistnevnte har i mange år hatt lokaler på Fylkeshuset. Etter ombyggingen er det nå i overkant av 20 personer som har fått moderne kontorer og har blitt samlet i én bygning.

Kilder:

• Østfoldarv I: «Museenes treårsberetninger 1948-50 – Borgarsyssel Museum», side 183-187.
• Østfoldarv II: «Museenes og historielagenes treårsberetninger 1951-53 – Borgarsyssel Museum», side 152-166.
• Østfoldarv VI: «Borgarsyssel Museum årsberetning for 1961», side 159-167.
• Østfoldarv VII: «Borgarsyssel Museum årsberetning for 1964», side 255-262.
• Østfoldarv VII: «Borgarsyssel Museum årsberetning for 1965», side 263-270.