Akeleie – aquilegia vulgaris

 Akeleie – aquilegia vulgaris

Knus frø av akeleie og gni dem ut i hånden din, da vil du få kjærlighet. Akeleien har vært et religiøst symbol for renhet og forekommer ofte på malerier sammen med Jomfru Maria. Vi kjenner til at planten har blitt brukt som medisin siden middelalderen og den ble da anvendt som middel mot mange plager, bl.a. feber ved infeksjonssykdommer, kronisk snue, slimfulle opphostninger og forstørrede halslymfekjertler. Planten ble også brukt innvortes som et febersenkende middel og som et levermiddel ved gulsott og galleblæreplager. I Spania har de praktisert å spise en bit av en akeleierot om morgenen i mange dager hvis man var plaget av steiner i urinveiene.

Det latinske slektsnavnet Aquilegia tror man stammer fra det latinske aquila, som betyr ørn, og viser i så tilfelle til den krumme nektarsporen som kan minne om et ørnenebb eller en ørneklo. Navnet kan også komme av det latinske aquam legere (samle vann) og vise til blomstens traktlignende form der fuktighet blir samlet. Artsnavnet vulgaris betyr kort og godt vanlig. Frisk urt av akeleie virker astringerende, antiseptisk og sårrensende, og roten har derfor blitt brukt utvortes i form av en lotion for å fremskynde helingen av saktegroende sår og til behandling av eksem. En lotion laget av bladene er blitt brukt mot sår munn og hals. Hvis man vasket håret med et avkok av akeleiefrø, kunne det fjerne lus og skurv fra hårbunnen. Tørkede og knuste frø er brukt utvortes for å ta livet av kroppsparasitter.

I folkemedisinen har både rot, blad, blomster og frø vært brukt, men siden Akeleie er en giftig plante anvendes den ikke lenger som medisin.

 

Foto: Christine Lande Kilder: Urtekilden – www.rolv.no «Hekseurter» – Anemette Olesen «Hildegards urtebog» – Anemette Olesen