Ferjestan/skolestua
Skolestua Borgarsyssel Museum, foto: Espen Nordenhaug/Østfoldmuseene
Om Skolestua
Pultene og utstyret i skolestua stammer fra 1880-tallet fra den gamle bruksskolen på Borregaard hovedgård. I 1860 kom Lov om almueskolevæsenet paa landet, også kjent som Fastskoleloven. Med fastskoleloven ble fagkretsen utvidet, lærerutdanningen styrket, skoletiden økte og man fikk faste skoler istedenfor omgangsskolene. Målet med den nye loven var å styrke allmennkunnskapene hos folk flest og dermed gi dem bedre muligheter til å bli samfunnsnyttige borgere. Kravet om faste skoler var et svært sentralt element i den nye loven, noe som førte til at det i perioden 1860 og frem til århundreskiftet ble bygget over 5000 skolehus i Norge. Flere av de store bedriftene i Sarpsborgregionen drev egne skoler for arbeiderbarna, så også Borregaard. Skolereformen i 1860 var meget viktig for både utdanning og samfunnsutvikling, og Alfred O. Telhaug og Odd A. Mediås hevder i boken om Grunnskolen som nasjonsbygger at ”Utdanningshistoriens 1814 er 1860”. Den gamle skolestua er en viktig del av Borgarsyssel Museums formidlingstilbud til barn, men er altså en rekonstruksjon av skolestua fra Borregaard gjort etter at Ferjestan ble flyttet til museet i 1937. Ferjestan var et gjestgiveri som trolig ble bygd mellom 1814 og 1822 ved Solisundet. Fergingen over sundet skjedde ved at fergemannen og tjenestegutten dro de reisende med håndmakt over sundet på en stor pram. Foruten inntektene fra fergetrafikken levde beboerne av jorda som tilhørte eiendommen, samt av traktering av de reisende. Innehaveren av Ferjestan hadde rett til å brenne og selge 2 000 potter (1 pott = 0,9 liter) brennevin i året.
Digital historiefortelling (video)
For mer enn 100 år siden var det nok litt annerledes på skolen enn i dag. Bli med på en skoletime fra gamledager. Dette er et hørespill fra skolestua illustrert med fotografier. Historien forteller om Sigurd som sliter med å holde seg våken i skoletimen etter nattarbeid på bruket.
Skolestua Borgarsyssel Museum, foto: Espen Nordenhaug/Østfoldmuseene
Om Skolestua
Pultene og utstyret i skolestua stammer fra 1880-tallet fra den gamle bruksskolen på Borregaard hovedgård. I 1860 kom Lov om almueskolevæsenet paa landet, også kjent som Fastskoleloven. Med fastskoleloven ble fagkretsen utvidet, lærerutdanningen styrket, skoletiden økte og man fikk faste skoler istedenfor omgangsskolene. Målet med den nye loven var å styrke allmennkunnskapene hos folk flest og dermed gi dem bedre muligheter til å bli samfunnsnyttige borgere. Kravet om faste skoler var et svært sentralt element i den nye loven, noe som førte til at det i perioden 1860 og frem til århundreskiftet ble bygget over 5000 skolehus i Norge. Flere av de store bedriftene i Sarpsborgregionen drev egne skoler for arbeiderbarna, så også Borregaard. Skolereformen i 1860 var meget viktig for både utdanning og samfunnsutvikling, og Alfred O. Telhaug og Odd A. Mediås hevder i boken om Grunnskolen som nasjonsbygger at ”Utdanningshistoriens 1814 er 1860”. Den gamle skolestua er en viktig del av Borgarsyssel Museums formidlingstilbud til barn, men er altså en rekonstruksjon av skolestua fra Borregaard gjort etter at Ferjestan ble flyttet til museet i 1937. Ferjestan var et gjestgiveri som trolig ble bygd mellom 1814 og 1822 ved Solisundet. Fergingen over sundet skjedde ved at fergemannen og tjenestegutten dro de reisende med håndmakt over sundet på en stor pram. Foruten inntektene fra fergetrafikken levde beboerne av jorda som tilhørte eiendommen, samt av traktering av de reisende. Innehaveren av Ferjestan hadde rett til å brenne og selge 2 000 potter (1 pott = 0,9 liter) brennevin i året.
Digital historiefortelling (video)
For mer enn 100 år siden var det nok litt annerledes på skolen enn i dag. Bli med på en skoletime fra gamledager. Dette er et hørespill fra skolestua illustrert med fotografier. Historien forteller om Sigurd som sliter med å holde seg våken i skoletimen etter nattarbeid på bruket.
