Broer ved Svinesund

Av Svein Norheim, Halden historiske Samlinger, Østfoldmuseene

Bru over Svinesund har vært en drøm gjennom flere århundrer. I en krigssituasjon lettet dette kommunikasjonen, transporten, for den angripende fienden, samtidig som man sperret inn- og utseilingen til Halden og Fredriksten. Men den første dokumenterte brua over «Svinesundet» ble bygget av de norske militære styrkene. Siden har det stort sett vært svenskene som har stått for brubyggingen. Angrepet

Da de svenske styrkene rykket over grensene til Østfold sommeren 1814, var ett av de viktige mål å sikre seg en forsyningslinje over Svinesund. 26. august seilte den svenske flåten mot Hvaler med målet å ta den norske flåtestyrken som lå der. Til stor frustrasjon for Karl Johan mislyktes akkurat det. Men den svenske marinen tok kontroll over Hvaler, besatte Kråkerøy og startet angrepet på Fredrikstad festning 3. august. Festningen ga opp dagen etter 4. august. 30. juli gikk svenske styrker over grensa mot Enningdalen og dagen etter over Iddefjorden. Den lille norske vaktstyrken til Johan Henrik Spørck hadde ingen mulighet til å stå i mot trykket fra flere tusen svenske soldater. Nordmennene trakk seg tilbake til Veden-raet i et forsøk på å stoppe de svenske styrkene der. Men også dette ga de raskt opp.

Bru over Svinesund
Dermed lå veien åpen til å kontrollere området rundt Fredrikshald og Fredriksten festning og å sikre området på nordsida av Svinesund. De svenske styrkene kunne nå slå bru over Svinesund dvs. en flytebru bestående av flatbunnede båter med plankedekk. Brua skal ha blitt bygget på Sandø på Hvaler. I alt var det visstnok 17 pongtonger eller flatbunnede båter som Karl Johan hadde med seg fra felttoget i Tyskland. Når først alt var klargjort og båtene fraktet inn til Svinesund fra Hvaler, skal det bare ha tatt en halvtimes tid å få alt på plass. Og den første hæravdelingen kunne marsjere over. Dagen etter skrev kronprins Karl Johan til kong Karl XIII i Stockholm: «Bruen over Svinesund er meget godt bygget. Jeg har, Sire, deltaget i mange Kriger i mange Lande, jeg har måttet passere mange Elver og slå mange Bruer, men forsikrer Deres Majestæt at jeg aldri har seet nogen som er bedre og hurtigere bygget enn denne».

Etter 1814

Denne flytebrua over Svinesund ble liggende i mange år. Den engelske forfatteren William Rae Wilson (1772–1849) foretok en reise bl.a. i Norge i juni 1824 og selvfølgelig måtte han passere Svinesund og besøke «den vakkert beliggende festningsbyen Fredrikshald». Wilson ble ikke ferget over sundet, men kjørt på flytebrua som ble oppført sommeren 1814. Han beskriver at han kjørt ut på en bru som var konstruert av planker som lå på flatbunnede båter som var bundet sammen. Brua var blitt ferdigstilt på bare tre uker (byggeperioden) til en stor kostnad. Brua imponerte Wilson da det ikke var en spiker i hele brukonstruksjonen, og de reisende måtte gå av vognen ved overkjørselen. Det må bemerkes at Wilson måtte betale en daler i toll da han ankom norsk side av Svinesund. La oss kort se på bruene over Svinesund. I alt har det vært bygget fem bruer.

Bro 1
Første gang vi vet at det ble slått bru over Svinesund, var i 1711 under Elleveårskrigen under Den store nordiske krig (1700-1720). Da la de norske styrkene bru der. Byhistorikeren Olaf Forstrøm beskriver situasjonen: «I aaret 170, medens Karl 12. efter nederlaget ved Poltava endnu opholdt sig i Tyrkiet, sluttet den danske konge sig til hans fiender, og dermed begynte den elleveaarige feide, der fik karakter av en folkekrig, …».  «I felttogsplanerne indgik et angrep paa Bohuslen. Indfaldsstyrken slog foreløpig leir i Berg sogn for at lægge bro over Svinesund, og nu hadde Fredrikshald i sin nærmeste nærhet 7000 soldater, som til sine tider «opfyldte byen» …». General Lövendal ledet arbeidet med å slå brua over Svinesund, og det var hans avdelinger som først marsjerte over brua – fra Norge og inn i Bohuslän. C.O. Munthe angir i en note om Elleveårskrigen følgende: Svinesundsbroen blev ført ind til Fredrikshald, hvor dens «12 Parter» senere, som vi skal se, paa forskjellige Maade kom til anvendelse». (Flytebrua ble fraktet inn til Fredrikshald og ankret opp ved «Grønland». Deler av brua ble i 1716 brukt til å bygge den defensjonsprammen som skulle gjøre et forsøk på å ødelegge Karl XIIs flytebru over Svinesund).

Bro 2

Neste bru over Svinesund var det selveste Karl XII som sto for. Det ble lagt stor vekt på å få slått bru over Svinesund som en sikkerhet, både for å få fram tropper og forsyninger, men også for å sikre seg en retrett vei. Noen nye flyteprammer måtte bygges, et arbeid som ble utført på stranda på Ringdalen på svensk side (jfr. navnet Ringdalsfjorden). Selv ikke et norsk angrep som brente opp materialer til brua stoppet arbeidene. Den 23. april kunne de siste norske skip seile ut Ringdalsfjorden og gjennom Svinesund. Deretter ble sjøveien til Fredrikshald sperret for de neste to åra. Karl XIIs flytebro sørget fysisk for dette. Selv ikke angrepet til Peder Colbjørnsen med Det frivillige kompaniet og noen fra Stadskompaniet 2. juni på flytebrua klarte å hindre dette.

Bro 3

Det var den Karl Johan fikk bygget over sundet i 1814.

Bro 4

Den første faste brua ble påbegynt i 1939. Denne gangen konstruert som en hvelvet bru i betong og granitt. På grunn av krigsutbruddet 9. april 1940 stanset bruarbeidet opp, og brua ble først innviet 15. juni 1946. Da de svenske myndighetene sterkt prioriterte å bruke granitt i bruspennene som et ledd i sysselsettingen av arbeidsløse stenhoggere, betalte Sverige 7/8 deler av hva brua kostet. Bruas lengde er på 420 m, totalhøyde 65 m og en seilingshøyde på 58 m. Arbeidene ble utført av bolaget Armerad Betong AB i Malmø, og granitten hogd av stenhoggere i Bohuslän. Brua ble fredet av Riksantikvaren i 2005.

Bro 5
På grunn av den sterkt voksende biltrafikken og dermed krav om firefelts E6 på svensk og norsk side, pågikk det i flere år planlegging av en ny bru over Svinesund. Flere alternative plasseringer ble utredet. Det var mange forhold som skulle tilpasses bl.a. store arkeologiske utgravninger både på svensk og norsk side. Den nye brua ble innviet 15. juni 2005. Brua er tegnet av «Lund & Slaatto Arkitekter AS» og har en lengde på 704 og er 92 m høy med seilingshøyde på 55 m.