Immanuels kirke
Immanuels Kirke før og nå. Dra fingeren over bildet og ut til en av sidene for å vise/skjule deler av motivet.
Christi Krybbe
Før 1630 måtte innbyggerne i Halden dra til Idd kirke for gudstjeneste, dåp, giftermål og begravelser. I 1630 ble den første kirken i Halden oppført av «allmuen». Tomten var gitt av lensherre Gerlof Nettelhorst til Os. I begynnelsen var kirken «Christi Krybbe» en annekskirke til Idd. Samme år ble det innviet en kirkegård. Da Halden ble angrepet av svenske styrker i 1660, ble kirken revet da den lå utenfor palisadene som omkranset ladestedet.
Christi Herberge
I 1666 ble reist en ny og større kirke – Christi Herberge. Dette var en korsformet kirke med valmet tak og et kraftig vesttårn som gikk helt ned til bakken. Skal vi stole på Jakob Connings maleri var tårnet bygget i utmurt bindingsverk og utstyrte med klokkepaviljong og løkkuppel på toppen av tårnet. Kirken skal ha vært rødmalt, og tårnet tjæret. Kirken brant under Karl XIIs angrep i 1716.
Den første Immanuels kirke
Først i 1729 innvies en ny kirke for byen. Dette er den første Immanuels kirke. Da hadde byen stått uten egen kirke i 13 år. Man antar at kirken er tegnet av Georg Christopher Diderick (Dühring) som var murmester fra København. Dühring ledet selv arbeidene med murere fra København da «gesellene» i Halden var opptatt med befestningsarbeider.
Kirken ble innviet av biskop Deichman 6. juli 1729. Men innvendig var kirken langt fra ferdig da alter, biskopstol, prestestol eller degnestol ikke var fullført. Kassa var tom, men biskopen beordret ferdigstillelse. Som eksempel kan nevnes at altertavlen ble oppført i mur og gips av «Jørgen Dyhring» antagelig den samme som Dühring. Altertavlen ble forgylt med hele 60 bøker bokgull. Døpefonten var formet som en engel og skåret av den berømte Henrik Bech.
Omkring kirken lå kirkegården omkranset av en kalket stenmur. Den søndre delen var den fineste og ble kalt «Rosen». Her kostet en begravelse for et fullvoksent lik 3 spesidaler. Billigst var det på nordsiden der de fattigste ble begravet. For de «distingverede Begravelser» var det oppført et hvelvet gravkammer under den nordlige delen av kirken. Her kostet det 50 spesidaler å bli «stedt til hvile».
Den andre Immanuels kirke
En ny katastrofe rammet Fredrikshald 18. juni 1826. I løpet av et døgn var nesten hele byen nedbrent. Brannen startet på nordsida og grunnet sterk nordlig vind hoppet ilden over elva og antente kirken. Kirken brant, men ikke nedbrent. De kraftige murene overlevde i stor grad denne voldsomme brannen, og den nye kirken ble reist på de gamle murene.
Immanuels kirke på maleri av Løffler – detalj. Halden historiske Samlinger. Foto: Svein Norheim
Det gamle kirkelegatet fra 1748 var brukt opp ved forrige bygging. Kong Karl XIV Johan ga 14500 spesidaler i 1827, og landets kirker skulle bidra til oppførelsen. Christian H. Grosch ble arkitekten for den nye Immanuels kirke. Men Grosch var på vei til nye utfordringer i hovedstaden. Grosch anbefalte O. P. Hoegh til å lede arbeidene, mens han selv skulle ha overoppsynet. I 1830 ble det stans i arbeidene på grunn av pengemangel. Etter ett års tid ble arbeidene fortsatt. Nå ble det ingeniør Balthazar Nicolai Garben som fulgte opp de store arbeidene.
C. H. Grosch hadde gått i lære hos C. F. Hansen i København og dette påvirket utvilsom resultatet. Grosch skapte ett av empirens flotteste kirkebygninger. Kirken ble dekorert innvendig av Gustav Gjøs som også malte den igjen i 1864. Disse dekorasjonene ble overmalt i 1879 og ikke minst i 1892 da alle vegger, tak og søyler ble renset for maling og malt på nytt – ensfarget.
Som alle kirkebygninger, har den andre Immanuels kirke gjennomgått ulike forandringer både bygningsmessig og når det gjelder kirkeutstyret.
Immanuels Kirke før og nå. Dra fingeren over bildet og ut til en av sidene for å vise/skjule deler av motivet.
Christi Krybbe
Før 1630 måtte innbyggerne i Halden dra til Idd kirke for gudstjeneste, dåp, giftermål og begravelser. I 1630 ble den første kirken i Halden oppført av «allmuen». Tomten var gitt av lensherre Gerlof Nettelhorst til Os. I begynnelsen var kirken «Christi Krybbe» en annekskirke til Idd. Samme år ble det innviet en kirkegård. Da Halden ble angrepet av svenske styrker i 1660, ble kirken revet da den lå utenfor palisadene som omkranset ladestedet.
Christi Herberge
I 1666 ble reist en ny og større kirke – Christi Herberge. Dette var en korsformet kirke med valmet tak og et kraftig vesttårn som gikk helt ned til bakken. Skal vi stole på Jakob Connings maleri var tårnet bygget i utmurt bindingsverk og utstyrte med klokkepaviljong og løkkuppel på toppen av tårnet. Kirken skal ha vært rødmalt, og tårnet tjæret. Kirken brant under Karl XIIs angrep i 1716.
Den første Immanuels kirke
Først i 1729 innvies en ny kirke for byen. Dette er den første Immanuels kirke. Da hadde byen stått uten egen kirke i 13 år. Man antar at kirken er tegnet av Georg Christopher Diderick (Dühring) som var murmester fra København. Dühring ledet selv arbeidene med murere fra København da «gesellene» i Halden var opptatt med befestningsarbeider.
Kirken ble innviet av biskop Deichman 6. juli 1729. Men innvendig var kirken langt fra ferdig da alter, biskopstol, prestestol eller degnestol ikke var fullført. Kassa var tom, men biskopen beordret ferdigstillelse. Som eksempel kan nevnes at altertavlen ble oppført i mur og gips av «Jørgen Dyhring» antagelig den samme som Dühring. Altertavlen ble forgylt med hele 60 bøker bokgull. Døpefonten var formet som en engel og skåret av den berømte Henrik Bech.
Omkring kirken lå kirkegården omkranset av en kalket stenmur. Den søndre delen var den fineste og ble kalt «Rosen». Her kostet en begravelse for et fullvoksent lik 3 spesidaler. Billigst var det på nordsiden der de fattigste ble begravet. For de «distingverede Begravelser» var det oppført et hvelvet gravkammer under den nordlige delen av kirken. Her kostet det 50 spesidaler å bli «stedt til hvile».
Den andre Immanuels kirke
En ny katastrofe rammet Fredrikshald 18. juni 1826. I løpet av et døgn var nesten hele byen nedbrent. Brannen startet på nordsida og grunnet sterk nordlig vind hoppet ilden over elva og antente kirken. Kirken brant, men ikke nedbrent. De kraftige murene overlevde i stor grad denne voldsomme brannen, og den nye kirken ble reist på de gamle murene.
Immanuels kirke på maleri av Løffler – detalj. Halden historiske Samlinger. Foto: Svein Norheim
Det gamle kirkelegatet fra 1748 var brukt opp ved forrige bygging. Kong Karl XIV Johan ga 14500 spesidaler i 1827, og landets kirker skulle bidra til oppførelsen. Christian H. Grosch ble arkitekten for den nye Immanuels kirke. Men Grosch var på vei til nye utfordringer i hovedstaden. Grosch anbefalte O. P. Hoegh til å lede arbeidene, mens han selv skulle ha overoppsynet. I 1830 ble det stans i arbeidene på grunn av pengemangel. Etter ett års tid ble arbeidene fortsatt. Nå ble det ingeniør Balthazar Nicolai Garben som fulgte opp de store arbeidene.
C. H. Grosch hadde gått i lære hos C. F. Hansen i København og dette påvirket utvilsom resultatet. Grosch skapte ett av empirens flotteste kirkebygninger. Kirken ble dekorert innvendig av Gustav Gjøs som også malte den igjen i 1864. Disse dekorasjonene ble overmalt i 1879 og ikke minst i 1892 da alle vegger, tak og søyler ble renset for maling og malt på nytt – ensfarget.
Som alle kirkebygninger, har den andre Immanuels kirke gjennomgått ulike forandringer både bygningsmessig og når det gjelder kirkeutstyret.
