Jeg møtte «sarpingen» Roald Dahl

En 17 år gammel journalistlærling med ca. 5 ukers erfaring i redaksjonelt arbeid ble i 1958 sendt til hotellet på Hankø for å intervjue den amerikanske filmskuespilleren Patricia Neal som nylig hadde mottatt en Oscar-statuett. Hun ferierte på Hankø sammen med sin familie. Lærlingen ble sendt med buss til Vikane og så med ferge over til Hankø. Den unge lærlingen var meg, jeg hadde så vidt startet min journalistiske karriere som vikar i Demokraten i Fredrikstad. Dette oppdraget ble til et vennskapsforhold til Patricia Neal og hennes mann, den da nærmest ukjente novelleforfatteren Roald Dahl. De bodde med sin familie i England, men ferierte sommeren 1958 på Hankø.

Forfatter av artikkelen: Steinar Opstad
(Fra boken St.Olavs vold, Borgarsyssel Museum, Årbok 8, 2010-2012) 

«- Jeg kan ikke inngi meg på noen litterær analyse av Dahls forfatterskap, det har jeg ikke forutsetninger til, men jeg kan skrive litt om hvordan jeg oppfattet hans familierøtter i Sarpsborg og Norge og litt om hans barndom og ungdom. Siste gang jeg møtte Dahl personlig var i 1965. Da hadde han fortsatt bare utgitt bøkene «The Gremlins» i USA i 1943, «James and the Giant Peach» («Verdens største fersken») i 1961 og «Charlie and the Chocolate Factory» («Charlie og sjokoladefabrikken») i 1964. Ingen av disse bøkene var oversatt til norsk. Det var på mange måter fortellingene om Gremlinene og novellen «Shot Down Over Libia» («Skutt ned over Libya») (Saturday Evening Post – 1942) som startet hans forfatterkarriere.

Etter 1965 hadde jeg bare brevlig kontakt med familien Dahl. Han var stadig opptatt med sitt forfatterskap og sendte meg nå og da noen ord når han ville sjekke noe om Sarpsborg og Norge. Jeg hadde imidlertid nokså jevnlig brevkontakt med Patricia fram til hun fikk hjerneslag i 1965.

For å forstå Roald Dahls fantasiverden kan det være interessant å sitere en formulering han ga så tidlig som i 1949, da han fortsatt bare var kjent som novelleforfatter. Han skrev: – «Jeg lyver ikke, jeg gjør bare virkeligheten litt mer interessant, jeg holder alltid ord, men jeg bøyer sannheten bitte-litt». De fleste har kanskje lest hans meget spesielle novelle om politimannen og lammelåret fra 1953? Jeg vet ikke om han hadde noen konkret situasjon som inspirasjon til denne egentlige bisarre historien eller om det var ren fantasi, men den illustrerer på mange måter den form for «svart humor» som Dahl etter hvert ble så kjent for.

Tidlig på 1800-tallet ble sogneprest Iver Hesselberg i Grue kjent for å ha unnsluppet en kirkebrann ved å stable bibler på hverandre og på den måten redde seg ut av et vindu mens kirken brant ned og mange mennesker omkom. Hans sønn Hans Theodor Hesselberg fikk blant flere barn også sønnen Karl Laurits som ble direktør for Statens Pensjonskasse og giftet seg med Ellen Wallace, en dame med norske og skotske aner. Sammen fikk de også datteren Sofie Magdalene som en frisk høstdag i 1916 fødte sønnen Roald.

Roalds far var Harald Dahl, født i Sarpsborg. Og jeg skal senere si litt mer om relasjonene til Sarpsborg , men først nevne at Roald ikke var overvettes interessert i sine familierøtter selv om han var meget stolt av sin norske bakgrunn og som liten gutt hadde lært norsk hjemme hos mor og engelsk ute og på skolen. Når jeg nevnte et og annet fra hans røtter i Norge lyttet han alltid oppmerksomt og sa at det var interessant. Men det var først i hans eldre år han skrev de to selvbiografiske bøkene «Gutt» («Boy») (utgitt på engelsk i 1984) og «På egne vinger» («Going Solo») i 1986. I disse to bøkene forteller han ganske mye om sin egen barndom, men egentlig ikke så mye om sine norske røtter. Selv om hans mor hadde slekt i Oslo med sterke røtter i Trøndelag og tett tilknytning til Tjøme og Vestfold der familien ferierte mens Roald var gutt, fremhevet han i allefall i samtalene med meg at han hadde familie i Sarpsborg og betraktet Sarpsborg som det stedet i Norge han hadde sitt opphav. Hans Sarpsborg-interesse fremgår også av biografien om Dahl som nylig er utgitt (se referanse sist i artikkelen).

Meg bekjent var Roald bare to ganger på besøk i Sarpsborg. En gang som liten gutt etter at hans bestefar var død og mens han og familien ferierte i Vestfold, jeg vet ikke nøyaktig når for Roald sa bare at det var mens han var gutt.

Hvem de besøkte i Sarpsborg, kjenner jeg heller ikke til, men det er i det minste to familier i Sarpsborg som jeg vet om at han var i slekt med. (Og som egentlig har større kunnskaper om hans Sarpsborg-røtter enn meg). Den andre gangen var den 15. august etter at jeg hadde intervjuet hans kone Patricia Neal på Hankø den 13.august 1958 og hadde skrevet et intervju med henne i avisen Demokraten i Fredrikstad, publisert den 14.august 1958.

Den siste gangen han besøkte Sarpsborg var han bare på en kort biltur for å se huset hans far kom fra og for å se sentrum i Sarpsborg. Jeg var bare 17 år den gang, men ble «hyret inn»som kjentmann og guide. Han oppholdt seg i byen i underkant av en time, men var veldig interessert i å se sentrum, i tillegg til huset der faren hadde bodd.

Den eneste autoriserte Dahl-biografi jeg vet om er skrevet av forfatteren Donald Sturrock («Storyteller» utgitt på engelsk i 2010). Der nevnes det at Roald neppe kjente til sin tipp-oldefars dramatiske flukt fra den brennende kirken, hvis han hadde ville det sikkert ha gitt Dahl ideen til minst en bok i kjent «Dahl-stil».

Dahl opplevde imidlertid mange spennende og utfordrende begivenheter i sitt eget liv og ikke minst er historien om hans nødlanding med fly i Libya vel kjent gjennom novellen «Skutt ned over Libya». Dahl dramatiserer de faktiske forhold. Han ble som kjent ikke skutt ned over Libya, men måtte nødlande sitt fly siden han råket opp for bensin og mørket kom på. Nødlandingen i ørkenen fikk alvorlige helsemessige konsekvenser for Roald Dahl. Flyet var totalskadet, Roald Dahl berget livet, men hadde store skader, ikke minst en ødelagt rygg, som plaget ham resten av livet.

Mens Hesselberg-siden i Dahls familie ble regnet som øverste middelklasse eller kanskje til og med overklasse, var Dahl-siden håndverkere og kjøpemenn og ble av Dahls samtid regnet som lavere i det sosiale systemet enn hans morsside.

Roalds far Harald var født i Sarpsborg som sønn av Olaus Dahl som egentlig ble døpt Olaves Trulsen den 19. mai 1834, men som senere tok navnet Dahl, et etternavn som ikke var så utbredt på den tiden. Dahl skriver selv at hans bestefar var en rik kjøpmann i Sarpsborg som solgte alt fra ost til hønsenetting. I kirkeboka for Sarpsborg er han benevnt som «slakter», og en annen gang «griseslakter og pølsemaker». Dahls bestefar var sønn av Truls Pedersen og Kristine Olsdottir. Olaus bestemte seg for å forlate «sen»-tradisjonen ved valg av etternavn og valgte altså Dahl. Dette gjaldt også hans kommende ektefelle Ellen Andersen fra Varteig.

Olaus ‘historie er typisk for hans samtid. Han gjorde det bra i en liten by omgitt av jordbruk og skogbruk og hans sønn Harald ville vel kanskje ha fulgt i farens fotspor om det ikke var for en ulykke som gjorde ham uegnet til den slags arbeid.

Bygningen der Olaus drev sin slakterbutikk eksisterer ikke lengre, heller ikke huset i Dronningensgate der familien bodde sammen med tjenestepiken Anette og medhjelperen Lars Nilssen. Da Olaus døde i 1923, 89 år gammel, var Roald bare seks år gammel. Det er litt uklart når Roald første gang besøkte Sarpsborg, men mye tyder på at det var ved denne anledningen og at Roald aldri møtte sin bestefar. Han omtaler bestefaren som en to meter høy kjempe. Roald hevder at bestefaren var født i 1820, men enn så lenge holder jeg fast ved de tall jeg hittil har nevnt.

Olaus og hans kone Ellen hadde 13 barn, Harald var den eldste født i 1863. Det er rimelig sikkert at Harald hadde en krevende oppvekst, som nok også stålsatte ham til å løse krevende oppgaver senere i livet. Dette gjelder ikke minst den temmelig kjente historien om at Harald som fjortenåring falt ned fra taket på deres hus og brakk armen. Den vanlige versjonen er at en beruset lege ikke forstod at det var brudd i albuen og ikke skulderen slik historien forteller. Følgen ble at armen til Harald ble amputert ved albuen og det begrenset selvfølgelig hans yrkesvalg-muligheter. I den senere tid er det flere som hevder at historien om den berusede legen er fabrikkert, og at det var Haralds foreldre som var beruset. Uansett mistet Harald den ene armen ved albuen.

Denne ulykken var temmelig sikkert en medvirkende årsak til at Harald og hans bror Oscar besluttet seg for å prøve lykken i Frankrike. De reiste først til Paris, men den store aldersforskjellen på dem, Oscar var syv år yngre og bare en guttunge da de kom til Paris, gjorde at deres videre yrkesbaner ble ulik. To andre av Haralds søsken utvandret også, Clara til Sør-Afrika og Olga til Danmark. Olga skulle senere bli den som medvirket til at Harald fant sin nye hustru etter at franske Marie døde i barselseng, nemlig den tidligere nevnte Sofie Magdalene Hesselberg.

De to brødrene, Harald og Oscar, hadde «i blodet» at de skulle bli forretningsmenn. Oscar dro til La Rochelle på den franske vestkysten for å arbeide med fiskeforedling, mens Harald dro til Cardiff i Wales, England og startet skipshandel, en virksomhet som med årene skulle gjøre ham meget rik. Han etablerte sin forretning sammen med en annen nordmann, Ludvig Aadnesen.

Som nevnt giftet Harald seg med franske Marie. Hun døde i 1907 da hun var gravid med deres tredje barn. Harald satt tilbake med to mindreårige barn, Ellen og Louis, og etter at hans svigermor hadde hjulpet dem over den første fasen, forsto Harald at han måtte skaffe en permanent person til å se til barna, så han dro dermed til København for å hilse på sin søster Olga. Der traff han altså Sofie Magdalene som skulle bli Roalds mor, etter at hun først hadde vært husholderske hos Harald i Wales før de giftet seg og fikk Roald i 1916.

Det finnes en rekke detaljer om Roalds herkomst og bakgrunn og enda flere om hans liv. Jeg slutter her siden mitt oppdrag er å peke på relasjonene til Sarpsborg og Roalds bakgrunn. Men det finnes flere interessante bøker om ham, jeg har nevnt litt her, som beskriver den mangesidige forfatteren som idag sies å være verdens mest leste barnebokforfatter, men som også har skrevet noveller for voksne, kriminalhistorier, dikt, filmmanus og en glimrende kokebok. Roald Dahls verden er nesten utømmelig.»

Litteratur:

Sturrock, Donald: Storyteller. The Authorized Biography of Roald Dahl, 2010.

(Bilder i denne nettsaken er hentet fra WikiMedia.)

Boken artikkelen er hentet ifra, St. Olavs vold Borgarsyssel Museum, Årboknr. 8 (2010-2012), kan kjøpes i museumsbutikken i Olavs hall, Borgarsyssel Museum, Sarpsborg.