Gisle og Molly

Gisle og Molly kom til oss for et par måneder siden og har siden den gang funnet seg godt til rette og blitt et populært innslag i formidlingen. Selv er jeg er i ferd med å bli godt kjent med grisene våre og har begynt å grue meg litt til de skal slaktes til jul.

Denne våren ble Gisle og Molly født på Lekum gård, som er en stor gård med griseproduksjon ikke langt fra Folkenborg museum. De første månedene bodde de her sammen med moren og søsknene sine i en tradisjonell grisebinge. Jeg besøkte dem flere ganger og kan bevitne at de fikk godt stell av grisebonde Halstein Lundeby og hans team. Halstein viste meg rundt på gården og ga meg et innblikk i alle detaljene en grisebonde må ta hensyn til. Han fortalte meg blant annet at grisene er treraset av typen edelgris, som er fremavlet for at kjøttet skal bli så saftig som mulig. De får i hovedsak kraftfôr, men Halstein gir gjerne smågrisene torv for å hindre diaré i en overgangsperiode etter diing. Som smaksforsterker har han eksperimentert med å gi dem tang (!) i fôret.

Da en griserøkter fraktet dem til oss i en kasse i slutten av august, var de først ganske engstelige og nølte med å gå ut av kassen. «De trenger litt tilvenning – de har aldri sett gress eller sollys før» sa griserøkteren. Etter et par minutter med forsiktig snusing, begynte imidlertid grisene å finne seg til rette. En halvtime senere hadde de bodd seg inn i det frodige utearealet, og etter litt prøving og feiling fant de også veien inn i huset sitt. Her gikk de rundt og rotet litt i halmen før de prøvelå fasilitetene. Etterpå gikk de ut og la seg tett inntil hverandre i gresset. Her ble de liggende en god stund før de gikk ut på ny vandring i utearealet sitt. Det var tydelig at grisene likte sitt nye hjem!

Nå som Gisle og Molly har bodd her en god stund er utearealet totalt endevendt – eller uppbökad som det heter på svensk. Alt bökande har gitt grisene nakkemuskler som nok overgår de grisene som er henvist til å leve hele livet i en ordinær grisebinge. Grisene har også rukket å vokse enormt i løpet av den tiden de har vært her: de veide rundt 20 kilo da de kom hit, og nå er de nok rundt 100 kilo. Gisle og Molly har delt inn huset i en sove- og spiseavdeling og en doavdeling, og har funnet en lun favorittkrok under varmelampen i soveavdelingen. Grisene er veldig lekne, og ter seg forbausende likt hunder. Visstnok er de like kloke som hunder også. Men Molly er åpenbart litt klokere enn Gisle, for hun var den som først skjønte hvordan hun skulle komme seg opp den lille trappen som fører inn i grisehuset. Hun lærte seg dessuten raskt å åpne døren, og etter at de i lekens hete presterte å flytte hele trappen, var det kun hun som klarte å komme seg inn i huset før jeg fikk satt trappen tilbake igjen. Gisle er imidlertid sterkest, og har en lei tendens til å dytte Molly vekk fra matfatet. Heldigvis er Molly stort sett tålmodig, og tar for seg av maten når Gisle er forsynt. For øvrig lever Gisle og Molly i harmoni med hverandre og ser på alle måter ut til å nyte livet. Jeg er glad de er uvitende om det som skal skje om ikke lenge…