Kongsten fort – fra rettersted til nyoppusset teaterscene

Omkring 500 meter øst for Gamlebyen ligger en liten naturlig klippe som bærer navnet Galgeberget. Betydningen sier seg nesten selv – her sto nemlig byens galge den første tiden etter bygrunnleggelsen i 1567. Men klippen er i dag langt bedre kjent for fortet som ligger på den – Kongsten fort. I år er det også 325 år siden det sto ferdig oppført. Det får nå en en sårt tiltrengt restaurering og til sommeren kan vi glede oss til teater og nytt liv i de gamle militære omgivelsene. Det var kongelig pomp og prakt over innvielsen av fortet i 1685. Kong Christian V hadde lagt ut på en norgesreise dette året og tok en visitt innom sin viktige norske festning – Fredrikstad. Her beskuet han det nybygde og i samtiden svært moderne Kongsten fort. Til kongens ære fikk fortet navnet Christiansten – et navn som gikk ut av bruk nesten like fort som det dukket opp. Der har båret navnet Kongsten siden. Allerede i 1677, da landet lå i en av sine mange kriger med Sverige, hadde det blitt oppført en liten skanse på klippen. Den var bare oppført av jord og tømmer, og betegnende nok fikk den navnet «Svenskeskremme». Man skjønte at det ville være farlig hvis svenskene kom seg opp på klippen med kanoner. Da kunne de skyte rett inn i festningsbyen – over Fredrikstads nybygde voller. Arbeidene med et permanent fort i sten hadde pågått i tre års tid da kongen ankom i 1685. Store mengder sten og jordmasser var brukt for å reise det mektige forsvarsverket. Soldater fra festningen og bønder fra distriktene omkring var utkommandert til arbeidet, og mye slit og svette ligger igjen i murverket. Arkitekten bak Kongsten var den ikke ukjente Johan Caspar de Cicignon, luxemburgeren som ankom Fredrikstad i 1670-årene og som har fått en hel bydel oppkalt etter seg. Den erfarne generalen og festningsingeniøren spilte en viktig rolle i Fredrikstad festnings historie. Han var arkitekten bak både tårnet på Isegran, den forsvunne skansen på Cicignon og Akerøy fort i Hvaler-skjærgården. Men han var også en aktiv festningsarkitekt andre steder i landet, blant annet i Bergen og Trondheim. Ja, faktisk hele Trondheim sentrum fikk han tegnet opp igjen etter den katastrofale bybrannen i 1681. Når du ankommer Kongsten fort i dag, stiger du opp hovedtrappen og går gjennom porten mot vest. Her møtes du av det originale jerngitteret og den jernbeslåtte porten fra 1680-årene. Over inngangen hilses du med Christian Vs gullforgylte kongemonogram – maktens symbol. Her i portrommet lå også to av vaktstuene, soldatenes til venstre og offiserens til høyre. Vel inne på platået ruver det store proviantmagasinet til høyre. Det hviler på sydmuren og i hele tre etasjer var det her rom for mat, krutt, høy, soldater og alskens utstyr – og faktisk fire store kanoner. Går du opp bakken, møtes du av to andre bygninger. Rett frem ligger kommandantboligen hvor fortets kommandant bodde med hele sin familie. Til høyre ligger et lite, solid hus i granitt. Det er bygd over fortets livsviktige brønn. Vann behøvdes i store mengder både til soldatene, men like mye til å rense de mange kanonene for kruttslam. Det måtte gjøres mellom hvert skudd for å hindre at kanonene eksploderte. Kongstens skjulte stolthet var de underjordiske rommene. Opprinnelig var det ti av dem med mannskapsrom, lagre og skytestillinger. Dessverre strakk ikke budsjettene riktig til, og mange rom fikk bare tak av tømmer. Naturlig nok råtnet de etter få år, og i dag er det bare fire av rommene tilbake. Men på vei ned til de gjenværende, kan man ennå skimte inngangene til gjenmurte rom som har ligget urørte i snart tre hundre år! Kongsten rommer en spennende historie og ligger som en pittoresk perle. Herfra har du en fantastisk utsikt over byen og distriktet. Unn deg en tur opp på det gamle fortet og ta det i øyesyn. Det var akkurat det Christian V gjorde for 325 år siden – og danskekongen ble mektig imponert. Tekst: Trond Svandal Les mer om Kongsten Fort i Trond Svandals artikkel her >>>