Det var en gang en kald og mørk vinter. Under denne mørke vinternatten ble en fest holdt til ære for solen – snart ville den opptre på ny. På slike mørke dager og netter var lys, og dermed også kunstig lys viktig – uten lyset ville former og farger forsvinne i det kalde mørket!
Under den mørke desembermåneden pyntet man på 1800-tallet med hjemmelagde talglys, og kirkelys var av bivoks. Etter hvert kom stearinlysene, og enda senere tok elektriske lys over som den herskende lyskilden i juletiden. Lyspærer i trær, ulike fargespill og figurer til utendørsbruk har etter hvert blitt et vanlig virkemiddel. Mange setter og henger lys i vinduene i adventstiden, men de færreste vet bakgrunnen for denne tradisjonen – dette var for å vise vei for gjester og reisende i mørket. Vårt begrep om julebelysning har kanskje endret seg, men tradisjonen henger fortsatt igjen i våre vinduer:
Tradisjoner handler om hvordan symboler tilegnes, bearbeides og fornyes i nye manifestasjoner av mennesker som engasjeres av dem. Tradisjoner er kulturspesifikt, og de eksisterer kun i en gitt kontekst, altså i denne sammenhengen i jula. Lys var ikke bare viktig for å lyse opp i mørketiden, men også som et kristent religiøst symbol hvor Jesus er verdens lys, eller som et hedensk symbol på fruktbarhet og solens betydning for mennesket. Det er derfor ikke rart at lyset får en viktig betydning i en ellers mørk årstid, hvor alt virker dødt og kaldt – gir lyset håp om en ny tid og nye fruktbare avlinger. Har du noen gang tenkt over hvordan vi mennesker i dag ser på lyset, og i hvilke sammenhenger lys brukes som positive konnotasjoner?
Bruken av lys i adventstiden er forbundet med forventninger frem mot julefeiringen, mange tenner ett lys hver søndag i advent. Allikevel finnes det en felles oppfatning om hva som er lov når det gjelder julebelysningen. Og engasjementet for eksplisitt og fargerik lyssetting har vært stort. Bakgrunnen for en slik eksteriørbelysning kan være av provoserende karakter, være forbundet med humor, gledespredning hygge eller er kan pyntingen være basert på gjensidige forventninger av naboer eller samfunnet generelt. Fargerik julebelysning kan også oppfattes som et sterkt visuelt uttrykk, som en kunstinstallasjon – hvor igjen en kunstinstallasjon appellerer til den subjektive estetikken og synssansen.
Vi tar innover oss et pluralistisk samfunn, hvor lyssettingen blir et treffende symbol på det moderne samfunnet – hvor den hedenske og kristne tradisjonen manifesterer seg i moderne uttrykk og former. Lyssetting er derfor en uttrykksform og en identitetsskaper, ikke bare i nåtiden, men også historisk og kulturelt sett. På Folkenborg har vi derfor valgt å la lysene føre vei i mørket, og som en kontrast til de pietistiske antikvariske og historiske husene vil vi vise julelysets og -pyntens utvikling.
…Og så levde Østfoldmuseenes stemningsgivende lysshow lykkelig i alle sine dager, i en ellers mørk juletid.
