Likvakan i Tistedalen som maleren Gustaf Cederström så den for seg i 1895.
Likvakan i Tistedalen som maleren Gustaf Cederström så den for seg i 1895. Bilde fra runeberg.org

Regn, snø og en kule

11. desember 1718. Svenskene har tatt Gyldenlöve fort og graver nå løpegraver opp mot Fredrikstens festning.

Kan vi føle noe av lukter og lyder en mørk aften med regn og snø i luften? Bekkranser brenner. Gjørmen legger seg om leggene til de gravende karolinene. De er soldater i en armé og et land som vært i krig i helt siden år 1700. Landarealer er borte, muligens for alltid.  Landet de kriger for, er nesten i konkurs.

Rundt dem som graver står faschiner og skansekurver som beskyttelse. Lysegranater blir skutt ut fra festningen hvor soldatene ønsker å se hva svenskene driver med. Kuler detter nå og da ned på soldatene som graver seg fremover. Det er farlig i løpegraven, mange soldater har blitt drept i de siste dagene.  Så;  – en lyd vi har fått beskrevet som «….när man slår med två fingrar i sin öppna handflata» eller  «…som när man häftigt kastar en sten i dy«.

Begynnelsen av slutten på den store nordiske krig er kommet.

Skisse av Gustav Cederström: Karl 12. ved Fredriksten dagen da hann ble skutt.
Gustaf Cederström: 30 november, Skiss. NM 5209