Rommene på Torderød: Nordvestre kammers

I disse dager fortsetter det spennende arbeidet på Torderød gård på Jeløy. Tilbakeføringen skal være ferdig til 2020 og er Moss kommunes gave til byjubileet som finner sted samme år.
Her er Moss by- og industrimuseum engasjert på formidlingssiden, og vi vil derfor publisere artikler om progresjon og prosjektet på løpende bånd.
Bygningsarkeologiske undersøkelsene som har blitt foretatt av malerikonservator og Professor emeritus Jon Brænne, og denne gangen har tiden kommet for å presentere funnene gjort i det nordvestre kammerset.

På ny finner vi et historisk interessant rom på Torderød. Da undertegnede besøkte dette rommet var endringene allerede i gang, slik at tidligere skillevegger var fjernet.
Opprinnelig sett skal rommet ha vært et større rom med to kott i enden mot nord, etter hvert som det kom et tilbygg til hovedhuset i 1830 har dette rommet hatt forbindelse hit. Mens rommet i 1939 igjen ble delt.
Da fikk rommet en korridor mot tilbygget samt en oppdeling i midten slik at rommet ble tredelt.
Disse tre rommene vil her bli behandlet under ett da disse hadde sammenfallende bygningshistorie, og i dag fremstår som et stort rom.

Trolig gjennomgikk dette rommet en forvandling allerede i 1907, etter at den siste gjenlevende Chrystie, frøken Elisa, døde i 1905 og nye eiere tar over.
På grunnlag av pipen som nå har kommet til syne i dette rommet, og dennes dekor, ser det ut til at pipestokken ble kledd inn, før dette må derfor pipen ha vært synlig i dette rommet.
Rommet fikk også en ny pipe, noe som førte til at en tidligere dør inntil hjørnestuen på nord ble gjenmurt. Begge piper ble antagelig kledd inn samtidig.

Dette kammerset bærer interessante preg, noe som får en til å tenke på tjenestefolket på gården, uten at dette – inntil videre, har belegg i kilder.
Himlingen som har kommet til syne i dette rommet er fra 1758, og er pløyde høvlete bord i fallende bredder, altså er det ingen dekorative elementer slik som i de foregående rommene.
Værelset har ytterligere enkle lister fra byggeåret, og har antagelig lenge stått med synlige tømmervegger da disse har vært malt i gult, senere rosa – trolig fra 1830. Det er funnet diverse tapetlag i rommet, men disse er fra nyere tid.
Ettersom rommet bærer preg av endringer gjort fra 1900-tallet og oppover er det ikke mye som kan stamme fra 1758, men døren med orientering mot sør skal, ifølge Jon Brænne, være fra 1758, og skal stå på sin opprinnelige plass.
Hvordan kan vi lese det? Jo, det har seg nemlig slik at enfilade var et vanlig virkemiddel i et 1700-talls hjem. Det vil si at dører står på rekke og rad orientert i husets lengde slik man kunne seg gjennom i husets lengde og til enden.
Her er det slik, og slik ser vi det også, om vi ser bort ifra tredelingen av salen, i husets lengde mot østsiden også. Det vil da si at dørene ligger ensuite.

Rommet skal ellers ha originalt gulv, som har vært til gjenstand for flere reparasjoner og originale vindu. Kan dette vitne om at rommet ikke har blitt prioritert i verken oppussings- eller oppgraderingsøyemed?
Ved nærmere undersøkelser av kilder kan vi avdekke flere svar.