I gjenstandsprotokollene på Folkenborg museum er det ikke bare notert opplysninger om innkomne gjenstander. Museumsbestyrer Ole Thøger Baggetorp, som var leder av museet fra 1978 til 1988, var opprinnelig bonde og skrev ned mangt og meget som han assosierte med innkomne gjenstander. Han var en sann tradisjonsbærer. Hans nedtegnelser var ikke bare direkte produkter av hva han hadde blitt fortalt av sin familie og sine venner, men også egne erfaringer fra livet på landsbygda.
I forbindelse med protokollføringen av skoleplansjer om zoologi har han beskrevet både gårdskatten og hønseholdet. I denne epistelen skal vi ta for oss beskrivelsen om kattene, og vi holder oss mest mulig til hans skrivemåte. Hans overskrift er:
«Slik jeg husker det fra jeg var guttunge»
«Alle gårder hadde katter. Det var nødvendig for å holde rotter og mus mest mulig vekk. Det var de unge hannkattene som var flinkest til å ta rotter. Hadde en latt leve flere hannkatter i et kull, blev det slåssing når de blev voksne. Det var mest om våren. Den som vant da gikk på frieri. Den kunne være borte hele sommeren. Mange ganger slo den seg til på en annen gård der det ikke var hannkatter.
Hunnkattene «rangla» ikke. De bodde hele livet der de blev født. Alle hunkatter hadde sine egne jaktmarker. En traff aldri ei hunkatte lenger borte fra gården enn ca 1 km.
Hankattene kunne en i brunsttida om sommeren treffe på 4-5 km fra gården. Enkelte hankatter kunne finne på å gå på jakt langt ut i skogen (Trømborgfjella). De var veldig redde og sky. Om høsten sto de utafor døra og mjaua og ville inn på kjøkkenet.»
