Arkivglimt i anledning 1. mai
I arkivsamlingen til Østfoldmuseene – Halden historiske Samlinger er det mange kilder til historien om 1. mai. De mest åpenbare er arkivene etter fagforeninger, politiske partier, Folkets hus-foreninger samt etter samvirkende fagforeninger og 1. maikomitéen i Halden fra 1922 til 1980.
Ved siden av de åpenbare politiske sidene ved markeringen, en kultur i seg selv, kan dagen studeres fra en rekke estetiske synsvinkler: Fanenes bildespråk og utførelse, språklig retorikk, folke- og familiefestene og betydningen av og innholdet i sang og musikk. 1. maifeiringens kulturelle sider bør ikke undervurderes. Arbeiderbevegelsen hadde en rekke tilknyttede kulturforeninger som til dels har etterlatt seg materiale. Her fantes Fagforeningenes Musikkorps, øvrige musikk-ensembler og minst to mannssangforeninger for fagforeningene, en for Tistedalen og en for byen.
Fagforeningenes Mannskor Halden ble stiftet i november 1924. Allerede på første sangøvelse ble «Internasjonalen» innøvd, og utover vinteren og våren sanger som «Første mai, håbets dag», «Fanevagt» og «Op socialister» sammen med et par mer nøytrale titler. Sekretæren noterte etter en øvelse der «Internasjonalen» var en av to sanger, at det var hørbart at sangene bød på vanskeligheter, og de krevde arbeid for å overvinnes. Den store dagen nærmet seg, og to fellesøvelser med Fagforeningenes Mannskor Tistedal ble holdt. 120 mann sang maisanger med fynd og klem, deretter sang hvert kor separat, og sekretæren merket seg at tistedølene sang storartet. Tross alt hadde de holdt på seks år lenger. Haldenkoret benyttet dessuten anledningen til å marsjere frem og tilbake til Tistedalen. Så opprant 1. mai 1925, og korene deltok i demonstrasjonstogene i Tistedalen og i Halden under Harry Nicolaysens ledelse.
Referatet konstaterte at 1. maitoget var det største hittil, og at både samsangen og bidraget til dagen var vellykket. Det var ikke den faste dirigenten Haakon Aasekjær som ledet koret denne dagen. Han hadde allerede på stiftelsesmøtet gjort oppmerksom på at han på grunn av sin stilling ikke kunne dirigere 1. mai og ved liknende fester. Kanskje ble det for mye for hans faste arbeidsgiver, den militære Divisjonsmusikken, der han var sersjant? Ikke uten kamp, selv midt i kulturen. Hva tistedølsangerne mente om arrangementet forteller deres papirer ikke noe om. Bare en av fellesøvelsene er nevnt i protokollen, ikke deltakelsen.
Arkivet etter Fagforeningenes Mannskor Halden består av møtebøker, saksarkiv og noter, mens Fagforeningenes Mannskor Tistedal inneholder en møteprotokoll og en sekretærprotokoll. Fagforeningenes Musikkorps har etterlatt seg forhandlinger, brev og utklipp.
