Dragonkiste fra Eidsberg
Dragonkiste, 1769.
Fra Slitu gård i Eidsberg skulle det stilles en rytter med hest og utrustning til kavaleritjeneste. Kisten var oppbevaringsplass for dragonens utstyr og klær, og muligens hestens utstyr. Peder Winsnes (1747-1804) var oppsitter og selveier på gården Slitu. Han tjenestegjorde en tid som kvartérmester ved Eidsberg kompani. Som kvartermester hadde han antagelig ansvar for fellesutstyret i Telthuset ved Eidsberg kirke. Peder Winsnes en av Eidsbergs rikeste menn, gift med Thore Hansdtr. Eikeberg i Enebakk.
I Norge skulle en eller flere gårder, kalt dragonkvarter eller utrederkvarter, stille en rytter med hest og utrustning til militærtjeneste. Fra 1768 hadde Norge fire regimenter bygd opp med dragoner: Første, Andre og Tredje Søndenfjelske dragonregiment samt Nordenfjeldske Dragonregiment. (Wikipedia)
En dragon var i utgangspunktet en soldat som brukte hesten som transportmiddel og kjempet til fots. Fra midten av 1700 tallet gikk betegnelsen over på soldat som kjempet til hest med blanke våpen og til fots med skytevåpen. På kistens front står det:
Dragun Munderings Eqvipage for det Esbergske Compagnie for Gården Slitue Udrederen P. Winsnes Anno C7 1769
Dragonkisten får sin plass i Narvestadbygningen fra 1724 på Folkenborg museum. Dette huset har et rom, kalt Dragonsalen, et oppholdsrom for dragonen når han ikke var i tjeneste. Narvestad gård hadde også plikt til å utruste og stille med en dragon. Eidsberg hadde i 1780-årene 230 matrikulerte gårder. «disse Gaarde er inndelede i 50 Dragoun-Quarterer og 142 Soldat-lægder» (Lars Hess Bing: Beskrivelse over Kongeriget Norge, Øerne, Island og Færøerne, samt Grønland. 1796)
Illustrasjon av A. Bloch.
H. Angell: Syvaarskrigen for 17. mai, 1807-1814.
Dragonkiste, 1769.
Fra Slitu gård i Eidsberg skulle det stilles en rytter med hest og utrustning til kavaleritjeneste. Kisten var oppbevaringsplass for dragonens utstyr og klær, og muligens hestens utstyr. Peder Winsnes (1747-1804) var oppsitter og selveier på gården Slitu. Han tjenestegjorde en tid som kvartérmester ved Eidsberg kompani. Som kvartermester hadde han antagelig ansvar for fellesutstyret i Telthuset ved Eidsberg kirke. Peder Winsnes en av Eidsbergs rikeste menn, gift med Thore Hansdtr. Eikeberg i Enebakk.
I Norge skulle en eller flere gårder, kalt dragonkvarter eller utrederkvarter, stille en rytter med hest og utrustning til militærtjeneste. Fra 1768 hadde Norge fire regimenter bygd opp med dragoner: Første, Andre og Tredje Søndenfjelske dragonregiment samt Nordenfjeldske Dragonregiment. (Wikipedia)
En dragon var i utgangspunktet en soldat som brukte hesten som transportmiddel og kjempet til fots. Fra midten av 1700 tallet gikk betegnelsen over på soldat som kjempet til hest med blanke våpen og til fots med skytevåpen. På kistens front står det:
Dragun Munderings Eqvipage for det Esbergske Compagnie for Gården Slitue Udrederen P. Winsnes Anno C7 1769
Dragonkisten får sin plass i Narvestadbygningen fra 1724 på Folkenborg museum. Dette huset har et rom, kalt Dragonsalen, et oppholdsrom for dragonen når han ikke var i tjeneste. Narvestad gård hadde også plikt til å utruste og stille med en dragon. Eidsberg hadde i 1780-årene 230 matrikulerte gårder. «disse Gaarde er inndelede i 50 Dragoun-Quarterer og 142 Soldat-lægder» (Lars Hess Bing: Beskrivelse over Kongeriget Norge, Øerne, Island og Færøerne, samt Grønland. 1796)
Illustrasjon av A. Bloch.
H. Angell: Syvaarskrigen for 17. mai, 1807-1814.
