En særegen gjenstand til grunnlovsjubileet 2014

Teknisk konservator ved Museumstjenesten har nettopp avsluttet arbeidet med en gjenstand de færreste har sett maken til. Det dreier seg om en jubileumssøyle som ble laget til Norges grunnlovsjubileum i 1914.

Hvem som har laget den, hvor den har vært plassert under grunnlovsfeiringen for 100 år siden og hvorfor den har havnet på ett av Østfolds bygdemuseer er en gåte. Den ble “gjenoppdaget” på Trøgstad bygdemuseum sommeren 2013, da teknisk konservator og to bygningsantikvarer fra fylkeskonservatoren var på en felles befaringsrunde til de ubemannede museene i Østfold. På museet har man alltid visst om den spesielle gjenstanden som sto plassert i en av museets tømmerbygninger, men ingen har hatt kjennskap til dens historie. Gjenstanden vekket umiddelbart begeistring i befaringsgruppen da man fikk se at det dreide seg om en søyle med bilder av alle Eidsvollsmennene på. Det ble raskt slått fast at denne måtte fram i lyset og knyttes til feiringen av grunnlovsjubileet i 2014, hundre år etter at den ble laget.

Søylens oppbygning

I utgangspunktet kunne den 2,5 meter høye jubileumssøylen se ut som en ovn laget av terrakotta (brent lere), men det skulle vise seg at den var laget av treverk som var bemalt. Det skulle også vise seg at det dreide seg om en håndverksmessig imponerende konstruksjon. Søylen består av i alt 31 ringer som er tredd ned på en stang i sentrum. Hver enkelt ring har et påklistret papirnummer, og stangen har en tilsvarende rekke nummer slik at ringene har sin bestemte plassering. Den terrakottafargede overflaten har stenkdekor i svart og grått, en maleteknikk som ble brukt for å imitere et annet materiale, for eksempel sten. Malingen blir sprutet på overflaten ved hjelp av eksempelvis pensel. De fleste ringene er laget av ett stykke tre som er dreid. De fleste ringene har bilde av Eidsvollsmennene med navn eller byvåpen med navn. Enkelte ringer har et formskåret mønster, som for eksempel hender i håndslag, eller tekst skrevet i stenografi med enkelte paragrafer fra grunnloven.

Søylens nederste del utgjør en større grunnflate med dreide føtter under plattingen. Rundt grunnflatens ytre kant følger et metallgjerde og søyler av tre, og innenfor dette er det plassert seks små, stenkdekorerte grå søyler med byster av gips. Grunnflatens indre ring har flere påklistrede bilder, riksvåpenet samt tekstene «Eidsvold 17de Mai 1814» og «Reist 17de Mai 1914». Under hver byste og hvert bilde står navnet på en betydningsfull person i forbindelse med Eidsvoll 1814, og ett av bildene viser kong Christian Frederik. Toppstykket til jubileumssøylen består av en avsluttende ring med metallgjerde, to gipsskulpturer og en gipskrone plassert i sentrum. Alle gipsfigurene og bystene, kronen og bakgrunnspapiret for bildene av Eidsvollsmennene har hatt vært malt med gullfarge. Med andre ord har det vært en staselig gjenstand hvor det er lagt ned mange arbeidstimer i produksjon. I tillegg til den store jubileumssøylen er det en liten modell som viser søylen uten alle detaljene, som et utkast til den store søylen innen denne ble produsert.

Konservering av søylen

Gipsfigurene hadde til dels store skader i form av manglende deler samt skader og flassing av overflaten. Istandsettingen av disse er foretatt av Atelier Wien i Oslo, og de har måttet gjøre både avstøpning, kopiering, utfylling, modellering og til sist retusjering av overflaten til alle reparasjoner og avflassede områder. På Trollull fellesmagasin har teknisk konservator hatt en møysommelig konserveringsoppgave i å sikre og fastlegge papirbitene som i stor grad var løsnet fra det underliggende lag. Papiret var stivt og skjørt, og måtte håndteres med stor forsiktighet. Innen det kunne limes fast til underlaget, måtte det gjennomgå en indirekte bløtgjøring for at de stive papirfibrene ikke skulle brekke under fastlimingsprosessen. Hver enkelt løs papirbit ble sikret til underlaget med hveteklister av konserveringskvalitet, som ikke påvirker papiret negativt og som er reversibelt (limingen kan løses opp igjen). Etter at de løse papirbitene var sikret, fikk hun hjelp av to frivillige fra Trøgstad bygdemuseum til å rengjøre de bemalte flatene for skitt og støv. Det ble valgt en tørr rengjøringsmetode med svamper av polyuretan for å unngå skader som avsmitting og avskalling av malingslaget.

Mange spørsmål, ingen foreløpige svar

Underveis i arbeidsprosessen har vi funnet lite som kan oppklare søylens historie. Likevel har det fremkommet noen mulige ledetråder. På en av ringene til jubileumssøylen er det skrevet følgende kommentar, sannsynligvis av en håndverker: “Denne skive gaar trangt paa Staven; bør rettes i aabningen. J.P. Hage”.

Ovenpå modellen står det skrevet et navn som kan tydes til Borghild Bruun, Borghild Buer eller Borghild Braaten. Videre er det knyttet en lapp rundt nedre del hvor man kan se antydning til en tekst som dessverre er uleselig. Mulig denne kunne fremkomme klarere ved hjelp av spesialbelysning, men dette har vi foreløpig ikke hatt tilgang til. Gjennom vår søken etter søylens historie, dukket tanken opp om at den kanskje ble produsert for et større arrangement og et større publikum? Den håndverksmessige høye standarden kunne kanskje tyde på det? Med denne teorien var det naturlig å tenke jubileumsutstillingen på Frogner i 1914. Trøgstad bygdemuseum og Museumstjenesten oppsøkte derfor Nasjonalbiblioteket i Oslo for å gå igjennom relevant materiale fra denne utstillingen. Dessverre uten napp. Vi har også kontaktet Oslo bymuseum, Norsk Folkemuseum og Eidsvoll 1814. Foreløpig uten resultater. Vi sitter igjen med mange spørsmål: Kan denne håndverksmessige flotte søylen virkelig være laget for feiring av 100 års jubileet i 1914 i en liten bygd som Trøgstad i indre Østfold?

Kan søylen være laget et helt annet sted enn Trøgstad og endt på Trøgstad bygdemuseum ved en mer eller mindre tilfeldighet eller fordi hovedansvarlig for produksjonen av søylen hadde sitt hjemsted i Trøgstad og “forbarmet” seg over den når jubileet var overstått og søylen ikke lenger var aktuell å ta vare på? Eller kan søylen være en miniatyr av en søyle i stort format som var tiltenkt en sentral plass et annet sted enn Trøgstad, men som av en eller annen grunn aldri ble realisert? Og hvem var Borghild Bruun (eller Buer, eller Braaten), hvis navn står skrevet på modellen, og hvilken rolle har hun hatt i forbindelse med denne søylen? Det er tydelig at J.P. Hage, som har skrevet en kommentar om tilpasningen av ringene, har hatt en rolle i forbindelse med produksjonen av søylen. Hvis vi kan finne ut hvem han var og hvor han bodde og arbeidet i 1914, vil vi kanskje få fram et mulig produksjonssted for søylen. Det er mange spørsmål som vi ennå ikke har fått svar på, men som vi fremdeles leter etter. Hvis du som leser har forslag eller idéer til vår videre søken omkring vårt mysterium, tar vi imot dette med takk. Søylen vil være utstilt på Trøgstad bygdemuseum (Kirkeveien 1, 1860 Trøgstad) i perioden 15.juni – 3.august 2014, åpningstider søndager kl.12-16 (eller etter nærmere avtale m/Anne Karin Johansen, mob. 404 88 190 eller Rune Strønes 906 26 487). Se også Østfoldmuseenes interaktive kart over markeringen av grunnlovsjubileet i Østfold: http://ostfold1814.no/ og les mer om jubileumssøylen.