9. april 1940 fra protokollen
«Dagen begynte som vanlig. Ingen hadde hørt radio. Vi melket og leverte melka. – Vi hadde kjørelag med melk til mottaksstasjonen ved butikken på «Fram» – og det var ikke vår tur for melkekjøring.
Da vi kom inn ringte onkel Ivar og fortalte at det var blitt krig. Like etterpå ringte grannen og sa vi måtte hente melka da han ikke fikk levert den og den avkjølte melka som var sendt til Oslo kom i retur (melk fra dagen før). Gårdsgutten og jeg (jeg var da 16 1/2 år) blev sendt med hver vår hest for å hente melk. Far måtte varsku en annen onkel om at han skulle møte i mobilisering på Høytorp fort. (Far blev ikke innkalt han var 55 år). Straks ut på formiddagen kom de evakuerte i store flokker. Det var den gangen mel på stabburet (det er noe som ikke finnes på gårdene i dag). Mor sendte jenta på stabburet og henta den største gryta og vaska den. Så blev det kokt hvetemelsgrøt til middag. Det strømmet på med evakuerte det meste av dagen. Mor tok kommandoen. Hun ordnet med mat og sendte noen i låven for å lage halmmadrasser for flatsengen. De eldste fikk ligge i seng, resten lå på flatsengen. Livet på gården måtte gå sin vante gang. Dyra måtte få sitt stell og arbeidet ellers måtte utføres. Far var sjefen ute. De som kom som evakuerte var fra 8 dager til 3 uker. Ei gammel kone fra Mysen på mellom 80 og 90 år som var sengeliggende og sønn hennes var hele sommeren. Det merkelige var at mor klarte å skaffe mat til alle hele tiden. – I dag har jeg ikke noen gård som klarer å skaffe mat til ett måltid til en slik flokk. De første dagene gikk det ville rykter. Noe få hørte vi også. Kanonade fra Festningen og tyske fly som bombet».
Fra Ole Tøger Baggetorps nedtegnelser i protokollen
