Motorsag – et revolusjonerende og livsfarlig verktøy
Se filmen «Mattias» av Hilde Therese Aune Braset: I denne historien møter vi en eldre kvinne som venter på å høre nytt om sønnen som er blitt borte i skogen. Den sterke skogsarbeideren var ikke like robust når han som guttunge lærte dette yrket, men nå er han vel så erfaren at han klarer seg? Men, ingen har sett han på flere dager
I denne fortellingne møter vi en liten jente som får en høne av faren sin. Høna har aldri lagt et egg, men jenta lover at det skal hun gjøre til St Hans. Bare jenta ikke hadde vært så redd for at noe skal skje med faren som jobber på bruket… Den digtiale historien er laget av Hilde Hagerup i samarbeid med Østfoldmuseene – Haldenvassdragets Kanalmuseum
Fra steinalderen til vår tid har øksa vært eneste redskap som dugde til å felle trær. Først inn på 1900-tallet ble saga foretrukket. Allerede på 1800-tallet ble det eksperimentert med maskinell felling av trær. Forsøk med f.eks. dampdrevne fellingssager ble ingen suksess. Den første brukbare motorsaga var utviklet ca. 1917. Det var ei tomannssag som veide rundt 50 kg, og hadde svært kraftige motor. Folk som har jobbet med slike, forteller at det var en stor utfordring.
Jobu i Drøbak, sammen med tyske Stihl, var blant de første som kunne presentere ei enmanns motorsag. Den første modellen fra 1948 veide 17,5kg. Den hadde et slagvolum på 125cm3 og utviklet 4hk, og den hadde en kjedehastighet på 4,4m/s. En moderne sag i 2011 har tilsvarende en vekt på ca 5kg, et slagvolum på 50cm3 og yter 3-5 hk. Kjedehastigheten kan være nesten firedoblet. Motorsagene fra 50-tallet var altså kraftige og sagkjedene gikk langsomt. De var ikke utstyrt med effektive kjedebremser, og ristingen fra saga forplantet seg til brukeren uten demping.
Motorsaga lager svært stygge kutt eller riveskader. Dette har vært utnyttet i skrekkfilmindustrien, jfr. den kjente voldsvideoen fra 70-tallet: “Motorsagmassakren”. Sikkerhetsutstyr for brukere av motorsag tvang seg etter hvert fram pga. mange og stygge sårskader. En annen vanlig skade var såkalte hvite fingre, som betyr at det pga. vibrasjonene fra saga oppstår skade på sirkulasjon og nerver slik at hånda blir hvit, kald og prikkete og følelsesløs. Hørselskader og eksosplager har også blitt redusert de seinere år. Mange skader i skogen oppstår ellers når trærne ikke faller dit de skal.
Det var så tungt, besværlig og farefullt å bruke motorsaga at den først bare ble brukt til selve fellingen. Kvisting ble etter hvert muliggjort ved at membranforgassere (“flyforgassere”) erstattet de gamle flottørforgasserne, slik at saga kunne fungere selv om den ble dreid til siden eller holdt opp ned. Etter hvert ble sagene mer komfortable å bruke. Motorsaga gjorde det mulig å øke produksjonen pr dagsverk. Mens man i 1956 regnet 0,79 dagsverk pr m3 var tallene i 1970 blitt 0,4 dagsverk pr m3 (Løvenskjold).
I dag utføres det meste av arbeidet i skogen av store skogsmaskiner. Med en hogstmaskin og en lassbærer kan volumet bragt til vei komme opp i 100m3 pr dag. Motorsaga er blitt allemannseie til smårydding og vedproduksjon.
Arbeidsulykker i skogsarbeid, fløting og treforedlingsindustri har menneskene alltid måttet forholde seg til. ..
Se filmen «Mattias» av Hilde Therese Aune Braset: I denne historien møter vi en eldre kvinne som venter på å høre nytt om sønnen som er blitt borte i skogen. Den sterke skogsarbeideren var ikke like robust når han som guttunge lærte dette yrket, men nå er han vel så erfaren at han klarer seg? Men, ingen har sett han på flere dager
I denne fortellingne møter vi en liten jente som får en høne av faren sin. Høna har aldri lagt et egg, men jenta lover at det skal hun gjøre til St Hans. Bare jenta ikke hadde vært så redd for at noe skal skje med faren som jobber på bruket… Den digtiale historien er laget av Hilde Hagerup i samarbeid med Østfoldmuseene – Haldenvassdragets Kanalmuseum
Fra steinalderen til vår tid har øksa vært eneste redskap som dugde til å felle trær. Først inn på 1900-tallet ble saga foretrukket. Allerede på 1800-tallet ble det eksperimentert med maskinell felling av trær. Forsøk med f.eks. dampdrevne fellingssager ble ingen suksess. Den første brukbare motorsaga var utviklet ca. 1917. Det var ei tomannssag som veide rundt 50 kg, og hadde svært kraftige motor. Folk som har jobbet med slike, forteller at det var en stor utfordring.
Jobu i Drøbak, sammen med tyske Stihl, var blant de første som kunne presentere ei enmanns motorsag. Den første modellen fra 1948 veide 17,5kg. Den hadde et slagvolum på 125cm3 og utviklet 4hk, og den hadde en kjedehastighet på 4,4m/s. En moderne sag i 2011 har tilsvarende en vekt på ca 5kg, et slagvolum på 50cm3 og yter 3-5 hk. Kjedehastigheten kan være nesten firedoblet. Motorsagene fra 50-tallet var altså kraftige og sagkjedene gikk langsomt. De var ikke utstyrt med effektive kjedebremser, og ristingen fra saga forplantet seg til brukeren uten demping.
Motorsaga lager svært stygge kutt eller riveskader. Dette har vært utnyttet i skrekkfilmindustrien, jfr. den kjente voldsvideoen fra 70-tallet: “Motorsagmassakren”. Sikkerhetsutstyr for brukere av motorsag tvang seg etter hvert fram pga. mange og stygge sårskader. En annen vanlig skade var såkalte hvite fingre, som betyr at det pga. vibrasjonene fra saga oppstår skade på sirkulasjon og nerver slik at hånda blir hvit, kald og prikkete og følelsesløs. Hørselskader og eksosplager har også blitt redusert de seinere år. Mange skader i skogen oppstår ellers når trærne ikke faller dit de skal.
Det var så tungt, besværlig og farefullt å bruke motorsaga at den først bare ble brukt til selve fellingen. Kvisting ble etter hvert muliggjort ved at membranforgassere (“flyforgassere”) erstattet de gamle flottørforgasserne, slik at saga kunne fungere selv om den ble dreid til siden eller holdt opp ned. Etter hvert ble sagene mer komfortable å bruke. Motorsaga gjorde det mulig å øke produksjonen pr dagsverk. Mens man i 1956 regnet 0,79 dagsverk pr m3 var tallene i 1970 blitt 0,4 dagsverk pr m3 (Løvenskjold).
I dag utføres det meste av arbeidet i skogen av store skogsmaskiner. Med en hogstmaskin og en lassbærer kan volumet bragt til vei komme opp i 100m3 pr dag. Motorsaga er blitt allemannseie til smårydding og vedproduksjon.
Arbeidsulykker i skogsarbeid, fløting og treforedlingsindustri har menneskene alltid måttet forholde seg til. ..
