Månedens gjenstand april 2014: Oljemaleriet fra Verket 1911
Fakta om maleriet:
Verket 1911. Maleri signert A. Bratt aug. 1911. Teknikk og format: Olje på lerret, blindramme, Mål: 47,5 x 50 cm høydeformat. Tilstand: Dusere og «skitnere» farger enn det som fremkommer på nye foto, enkelte partier er krakelert. Maleriet har tidligere vært innrammet, noe vi kan se av spor av pga slitte felter langs sidene. Innkomst: MBI. 2004.012. Innkomstdato 14.05. 2004.
Maleriet ble gitt i gave til Moss by- og industrimuseum fra Mrs. Betty Elise Welford i mai 2004. Det var Fredrik Bolin (1931-2005), tidligere redaktør i Moss Avis, som overleverte gaven.
Bakgrunn: På et håndskrevet følgebrev som ble levert sammen med maleriet fra giver får vi vite at maleriet først tilhørte Otto Hjersing, deretter Sverre Hjersing og til sist «vår» giver Betty Welford, født Hjersing, bosatt i Devonshire i England. Brevet blir avsluttet med at hun føler at maleriet hører hjemme i Moss som har forandret seg mye på nesten 100 år!
Fra et notat som ble levert museet 14. juni 2004 fra Fredrik Bolin skriver han at det sannsynligvis er kunstneren Alvhild Bratt som har malt bildet. Hun var født i Askim i 1882 og døde i Rygge i 1964. Hun var elev av Harriet Backer, Christian Krogh og Erik Werenskiold, og var representert på Høstutstillingen i Oslo flere ganger mellom 1912 og 1932. Via Norsk Kunstnerleksikon vet vi at hun også tok utdanning ved Statens Håndverks- og Kunstindustriskole i Oslo, hadde studieopphold i London og var elev av Lovis Corinth i Berlin 1911-1912.
Vedrørende givers bakgrunn opplyser Fredrik Bolin om hennes tilknytning til Moss. Givers far, Sverre Hjersing var født i Moss i 1890. Han flyttet i ung alder til England der han arbeidet innenfor shipping. Sverre Hjersing var sønn av Harald Hjersing som var født i Moss i 1855. Han var disponent ved Moss Bryggeri. Harald og hustru Elise og deres seks barn bodde i «Gudegården», Henrik Gerners gate 6. Harald Hjersings far, Otto Hjersing kom til Moss fra Tune i 1855, og arbeidet som bokholder og kasserer ved Moss Jernverk. I 1872 startet han Moss Jernstøberi og Mekaniske Verksted. Maleriet hang i mange år i Otto og Agnes Hjersings hjem i Svaebakken før det ble gitt i gave til Sverre som dro til England. Her ble maleriet et kjært minne fra hjembyen Moss.
Maleriets motiv: Maleriet gjengir gata gjennom Verket i Moss antagelig slik det var her i 1911. Langs en akse fra sør til nord ser vi Verksbebyggelsen på begge sider langs den svakt skrånende gata. Husene på høyre side kaster skygge ut i gata. Det åpne, smårutede vinduet og hønene i forgrunnen er det eneste tegn til liv. Det er en stille atmosfære i maleriet og i gata som får meg til å tenke på den italienske kunstneren Giorgio de Chirico’s metafysiske skildringer av gater og plasser. Maleriets motiv gir interessante opplysninger for Moss by – og industrimuseum i forbindelse med det pågående prosjektet om Verket og utstillingen som skal åpne 14. august i Verket 20. Maleriets gjengivelse fra gata i 1911 støtter opp om våre opplysninger om Verksbebyggelsens bygningsmessige utforming og plassering i gatebildet; En kombinasjon av mindre rødmalte boliger med pussede murer av slaggstein og større boliger i teglstein, med saltak og valmede tak tekket med rød takstein. Det første huset vi ser foran til høyre i bildet er Verket 19. På hjørnet ser vi vannspringen. Informant Knut Thorvaldsen var oppvokst på Verket. Han husker at det var fire slike felles vannspringer ut mot gata. Det var ofte dårlig trykk på vannet, særlig hvis noen glemte å skru igjen. I den forbindelse gjenforteller Knut en historie om en som trodde han så en han kjente fra Verket i Brooklyn i New York, og ropte over gata: «Lukk igjen springen!» Da snudde den tidligere Verksbeboeren seg og lo godt. Vann ble lagt inn i boligene omkring 1938. Da ble også gata asfaltert, før dette husker Knut at det bare var grus, noe som også maleriet viser oss.
Hønene i maleriet forteller at det ble holdt dyr på Verket. Høner og kaniner holdt til i bakgårdene og hestene holdt til i stallen ved «Lagården» i Verket 5. Her ble det også holdt griser under krigen, griser ble slaktet to ganger i året og gitt til Verksbeboerne av «Konsulen» som mattilskudd i vanskelige tider. På venstre siden i maleriet ser vi i rekkefølge butikken i Verket 1, skolen i Verket 2 og boligene i Verket 3 og 4, deretter stallen før vi ser den store «Lagården» Verket 5 hvor det var mange leiligheter. I bakgården her var det felles vaskeri og bad for alle beboerne på Verket. Videre oppover gata ser vi Verket 6, Verket 7 b som ble kalt «Nygården» og til sist Verket 7 a som ble kalt «Tårnet». Det vi også kan se i maleriet er at de fleste inngangsdørene er vendt ut mot gata, og foran døra er det lave trapper rett ut i gata. Slik var det også på den andre siden av gata, inntil trafikken ble så stor at inngangsdørene bel flyttet inn i bakgården. På høyre side i maleriet kan vi skimte en avløpsrenne for vannet som rant nedover. Her gjaldt det å passe seg i perioder.
Kilder: Fredrik Th. Bolin: Notat om giverens familie 14. 06.2004 vedlagt gaven. Informant Knut Thorvaldsen, Moss Google.no med referanser til Norsk Kunstnerleksikon, Oslo 1971.
