Staup, tjorestake og skipsmast – ny innflytting på Trollull fellesmagasin.

Godt, nytt samlingsår! 🙂

Vi er nå godt i gang med årets første innflytting på Trollull fellesmagasin i Mysen. Denne gangen er det er gjenstander fra Borgarsyssel Museum i Sarpsborg som skal registreres, revideres og magasineres. Det er en broket samling av gjenstander, og mange av dem har potensiale til å bli «favorittgjenstander».  Jeg har plukket ut tre av dem.

En av de fineste gjenstandene som nå flytter inn er et lite drammeglass i sølv (BrM.10323.A-C). Gjenstanden kan også kalles staup, som er en betegnelsen på et lite beger i tre eller metall som brukes til servering av øl eller brennevin. Det som er litt spesielt med vår lille drammestaup, er at den er sammenleggbar. Den består av tre separate deler, som lett kan settes sammen til et drammeglass ved å putte delene oppi hverandre. Med et lett trykk kan den også legges sammen og puttes i lomma eller i et futteral.

Blant flere gjenstander som stammer fra Ødegårdsstua på Kråkerøy har vi en tjorestake i tre (BrM.06153). Slike er det ikke mange igjen av lenger, da de enten har råtnet bort eller er blitt erstattet av tjorestaker i jern. Gjenstanden er laget av trestykke som er skåret spisst i den ene enden og har fire utstikkende greiner i den andre enden. Den spisse enden av tjorestaken ble satt ned i bakken, og dyra ble bundet fast i tjorestaken med tau. Tauet løsnet ikke fra staken på grunn av mothakene. Fordelen med å bruke tjorestake var at man  kunne flytte dyra rundt på småflekker som ellers ikke ble høstet, eller rundt på et jorde uten gjerder. Også hager og tun kunne beites på denne måten uten kontinuerlig tilsyn.

Fra Ødegårdsstua stammer også den kanskje rareste eller morsomste av de 58 gjenstandene vi nå flytter inn. Det dreier seg om en arbeidsstol (BrM.06152). Den er formet som en uthulet kubbe, med rom i front og med et setetrekk av lerret. Da vi dykket litt ned i historikken som fulgte gjenstanden, ble den plutselig en del av en spennende historie. En sjømann ved navn Alfred Jensen var med på en skute som forliste. Masten blåste over bord og Jensen reddet seg ved å klamre seg fast til denne. Denne kubben er en del av masten som han hadde beholdt som et minne. Hullet inni brukte han som oppbevaring for skomakerverktøy. Når eller hvor denne skuta forliste vites ikke, men det håper jeg å finne ut mer om etter hvert.

Hvem sa det var kjedelig å jobbe som samlingsforvalter? Ikke jeg, i hvert fall! 🙂