Ugrasharv

Ugrasharv er ei lett harv, ofte sammensatt av flere felter som mest brukes til mekanisk bekjempelse av ugras i kornåker. Tindene kan være korte og stive eller lang og fjærende.

Den har eksistert som hesteharv siden 1. verdenskrig, og har etter hvert blitt utviklet for traktor. Som traktorutgave har den vært et viktig innslag i ugrasbekjempelse innen økologisk landbruk.

 

Korsmo – ugrasprofessoren

Emil Korsmo, også kjent som ugrasprofessoren, hadde like etter 1.verdenskrig arbeidet mye med problematikken omkring ugras i det stadig økende kornarealet. Hans plansjeverk med illustrasjoner av forskjellig ugrasarter var et viktig innslag i landbruksopplysningen.

ugras Korsmo

Katalogiillustrasjon

I 1916 hadde han ferdigutviklet ei harv bestående av 2 eller 3 felter som hver var formet som et parallellogram (sirupssnipp). Vekta var henholdsvis 30 og 44 kg. I hvert felt var det 25 korte stive tinder med en flat spiss. Tindene var banket flate, slik at de i tverrsnitt hadde form som et rektangel.

De 2 eller 3 feltene var festet bak en hommel eller samlebom, hvor draget (skokler eller liner) til hesten var festet i forkant. Midt på samlebommen kunne det også monteres noe som regulerte dybden på harvinga. Dette kunne være et dybdehjul eller en slepesko.

Hvert felt hadde 4 festekroker, 2 på kortsiden og 2 på langsiden. På den måten kunne tindene kjøres med breisida fram eller smalsida fram. Med breisida fram gikk harva grunt og med smalsida fram gikk harva djupt. Ved første harving, før kornet kommer opp, kjøres harva slik at den smuldrer jorda med den breie sida av tinden. Draget festes da til hommelen lengst til venstre (sett bakfra). Er kornet kommet opp, kjøres harva med den smale sida av tinden i kjøreretningen, og det kjøres da på tvers av såretningen for å unngå at plantene rives opp.

Bilde av ugrasharv

Korsmos ugrasharv (foto: Bjørn Høie) - Lisens: Creative Commons License

 

To norske produsenter

Underhaugs fabrikk på Jæren sikret seg produksjonsretten for denne harva for Vestlandet. Modellen gikk både under navnet ”Kultur” og ”Korsmo”. Denne holdt seg i produksjon helt fram til 1960. Da hadde bare denne fabrikken solgt 6.415 harver. Årsproduksjonen var så seint som i 1948 på 336 harver. Da hadde sprøytemidler vært på markedet siden 1930-tallet.

Kverneland produserte også en tilsvarende modell som var nesten identisk. Den ble også introdusert i 1916 og hadde akkurat de samme spesifikasjonene med hensyn til størrelse, tinder og retningsalternativ. Modellen ble kalt ”Romboide” og var i produksjon til 1940-tallet. En variant ”Diagonal” var kun i produksjon noen få år omkring 1915. Dette kan muligens være en slags forløper som ikke hadde den samme fleksibilitet som de andre.

Brosjyrebilde av Kvernelands ugrasharv

Ugrasharv fra Kverneland (katalogillustrasjon)

 

Nedmolding av grasfrø / skorpebryter

Bruk av ugrasharv ga redusert ugrasmengde samtidig som kornavlinga økte. Forsøksresultater fra 1943 viste en avlingsøkning på mellom 5 og 20%.

Etter hvert var det flere som også så andre bruksmuligheter for harva.  Ved såing av engfrø til gjenlegg var harva godt egnet til å molde frøet ned. Dersom en ikke hadde grasfrøapparat på kornsåmaskinen ble frøet sådd ut oppå det nyspirte kornet med vifte eller såapparat på trillebårunderstell. Samtidig som ugrasharvinga da blei gjort, ble også engfrøet molda ned.

Var en plaga med hard skorpe før kornet hadde rukket å spire, kunne harva godt fungere som skorpebryter. Med litt belastning ble den stive skorpa på leirjorda brutt og mer såkorn kunne spire.

Denne problemstillingen var faktisk også mitt første praktiske møte med Korsmos ugrasharv.

Privat har jeg drevet landbruk med traktor og hatt hest som hobby for hyggekjøringens skyld. Etter å ha fått noen steder i åkeren hvor det var langt mellom kornaksene var rådet fra senior at her fikk vi ta fram Korsmo og spenne for hesten. Virkningen uteble ikke. Men å ugrasharve alt kornarealet så vi på som lite gjennomførbart. Vi hadde i noen år leid en nabo til å gjøre ugrassprøytinga. Når den muligheten opphørte sto jeg overfor valget: kjemisk eller mekanisk ugrasbekjempelse. Med erfaringen fra ugrasharva gjennom 3 generasjoner var valget enkelt.  Vi studerte først på om vi skulle tilpasse et antall Korsmo-felt til ei løfteramme. Vi var usikre på dimensjonering av harva for traktorbruk, så løsningen blei ei moderne traktorharv på 6 meter med lange runde tinder. Med sine innstillingsmuligheter kan den gjøre akkurat det samme som Korsmo: ugrasbekjempelse, nedmolding av engfrø og bryte skorpe. Den brukes også til å holde ugraset i sjakk på gårdsplassen.

Moderne ugrasharving (foto:Hilde Lauvland)

Moderne ugrasharving (foto:Hilde Lauvland) - Lisens: Creative Commons License

Kilder:

Div. redskapskataloger  

Jærmuseets websider

Redskapslære for jordbruket (Norsk Landbruksteknisk Forening 1940)[/vc_column_text]