Sang, ord og en hymne til Borgarsyssel
At det er et potensiale i spenningsfeltet mellom historie og litteratur er det mange som har erfart, men det ble særlig tydelig for de nærmere 60 gjestene som tilbrakte kvelden under Olavs halls høye tak. Torsdag 11. november flyttet Litteraturruka inn i Olavs hall på Borgarsyssel Museum.
Det relativt nyopprettede middelalderkoret Madrigalia, kyndig ledet av dirigent Sunniva Berg, åpnet ballet med et knippe stemningsfulle madrigaler. Dette var Madrigalias første offentlige opptreden, men høyst sannsynlig ikke den siste, heller ikke på Borgarsyssel, hvis museet får viljen sin.
Deretter fikk publikum møte Frid Ingulstad, Norges mest produktive og mest leste forfatter. Med varme, tilstedeværelse og ekte fortellerglede fortalte hun om sine historiske romaner og rollefigurer, som «Munken» i Nidarosdomen, middelalderkvinnen Ingebjørg Olavsdatter og ikke minst serien Sønnavind som handler om livet ved Akerselva og fabrikkarbeidernes kår på begynnelsen av 1900-tallet.
Et klart høydepunkt var urfremførelsen av et dikt, eller kanskje det er mer rett å kalle det et epos, av poetene Aina Villanger og Victoria Kielland. Victoria Kielland, født 1985, er opprinnelig fra Fredrikstad og bor i Oslo. I vår kom hennes første roman Dammyr som vekket begeistring i et samlet kritikerkorps. Aina Villanger er født i Skien i 1979 og debuterte med diktsamlingen Langsang – et flytans habitat. Diktet heter O Olav -En hymne, og griper om museets og Sarpsborgs historie på en måte som en historiker aldri kunne gjort.
Diktet vil bli gjort tilgjengelig i sin helhet, enten som en pamflett i museumsbutikken i Olavs hall, eller i en innlest versjon, kanskje fra tårnet?
Kvelden ble avsluttet med både middelaldermusikk og Prøysen av den talentfulle sopranen Kristin Schønsberg, fra Domkirkeodden i Hamar.
Utdrag fra «O Olav – en hymne»
Vi snudde hodet opp mot den mot den mørke høsthimmelen, og stirret utover byen, vi så utover hustakene, kjente vinden mot kinnet, vi kjente pusten i nakken. Vi så utover byen, vi så hans hus, hans by, hans små landbruk: jorder på jorder på jorder: 54 000 mennesker, vi så alt blodet som pumpet her ute, vi så marmorsøylen og rødfargen. Vi så søylens dragning mot himmelen, vi så det som presset seg ut, vi så hud og hår og negler vokse, vi så tynne skyggeaktige mønstre, armer og bein, lepper og skulderblader. Vi så den lyserøde fargen, en varm munn mot en varm skulder, det svake rosa skjæret, det som pumper rett under overflata, rett der borte, den myke hvite steinen som står der holder alt sammen. Vi så hvordan blodet fortsatt pumpa, hvordan hele kroppen tvang seg ut: vi så ham. Vi så ham, vi så ham.
At det er et potensiale i spenningsfeltet mellom historie og litteratur er det mange som har erfart, men det ble særlig tydelig for de nærmere 60 gjestene som tilbrakte kvelden under Olavs halls høye tak. Torsdag 11. november flyttet Litteraturruka inn i Olavs hall på Borgarsyssel Museum.
Det relativt nyopprettede middelalderkoret Madrigalia, kyndig ledet av dirigent Sunniva Berg, åpnet ballet med et knippe stemningsfulle madrigaler. Dette var Madrigalias første offentlige opptreden, men høyst sannsynlig ikke den siste, heller ikke på Borgarsyssel, hvis museet får viljen sin.
Deretter fikk publikum møte Frid Ingulstad, Norges mest produktive og mest leste forfatter. Med varme, tilstedeværelse og ekte fortellerglede fortalte hun om sine historiske romaner og rollefigurer, som «Munken» i Nidarosdomen, middelalderkvinnen Ingebjørg Olavsdatter og ikke minst serien Sønnavind som handler om livet ved Akerselva og fabrikkarbeidernes kår på begynnelsen av 1900-tallet.
Et klart høydepunkt var urfremførelsen av et dikt, eller kanskje det er mer rett å kalle det et epos, av poetene Aina Villanger og Victoria Kielland. Victoria Kielland, født 1985, er opprinnelig fra Fredrikstad og bor i Oslo. I vår kom hennes første roman Dammyr som vekket begeistring i et samlet kritikerkorps. Aina Villanger er født i Skien i 1979 og debuterte med diktsamlingen Langsang – et flytans habitat. Diktet heter O Olav -En hymne, og griper om museets og Sarpsborgs historie på en måte som en historiker aldri kunne gjort.
Diktet vil bli gjort tilgjengelig i sin helhet, enten som en pamflett i museumsbutikken i Olavs hall, eller i en innlest versjon, kanskje fra tårnet?
Kvelden ble avsluttet med både middelaldermusikk og Prøysen av den talentfulle sopranen Kristin Schønsberg, fra Domkirkeodden i Hamar.
Utdrag fra «O Olav – en hymne»
Vi snudde hodet opp mot den mot den mørke høsthimmelen, og stirret utover byen, vi så utover hustakene, kjente vinden mot kinnet, vi kjente pusten i nakken. Vi så utover byen, vi så hans hus, hans by, hans små landbruk: jorder på jorder på jorder: 54 000 mennesker, vi så alt blodet som pumpet her ute, vi så marmorsøylen og rødfargen. Vi så søylens dragning mot himmelen, vi så det som presset seg ut, vi så hud og hår og negler vokse, vi så tynne skyggeaktige mønstre, armer og bein, lepper og skulderblader. Vi så den lyserøde fargen, en varm munn mot en varm skulder, det svake rosa skjæret, det som pumper rett under overflata, rett der borte, den myke hvite steinen som står der holder alt sammen. Vi så hvordan blodet fortsatt pumpa, hvordan hele kroppen tvang seg ut: vi så ham. Vi så ham, vi så ham.
