Jul på Hvaler i gamle dager

I dette undervisningsopplegget får elevene oppleve følgende poster:

• Jul i finstua. Hvordan feiret man jul på Hvaler i gamle dager? Vi pynter og gjør klart til jul anno 1891.
• Jul i Emilstua. Hvordan feiret stenhoggerne jul? Vi pynter og gjør klar til arbeiderjul anno 1912.
• Vi lager papirroser.

Jul i finstua

På Nordgården gjør beboerne seg klare til julefeiring i 1891. Her bor Hans Nielsen og kona Olava Caroline. Hans er skipsfører, skipsreder og gårdbruker. De har seks barn i tillegg to tjenestepiker. Hvaler har alltid vært et relativt homogent samfunn uten de store forskjeller på fattig og rik. Den største velstanden var å finne på de store gårdene, blant skipperfamilier og hos enkelte losfamilier. Det var i disse familiene man kunne unne seg en litt mer overdådig julefeiring enn andre steder, noe som særlig ga seg utslag i maten. På Nordgården spiser de alltid ribbe på juleaften. På 1890-tallet befinner vi oss i stilepoken som betegnes som historismen. Den var preget av en overdådig innredningsstil, som også satte sitt preg på hvordan man pyntet juletrærne. Værelsene var gjerne overmøblerte og juletreet skulle på samme måte være overlesset. På 1890- tallet økte bruken av gull, sølv og glitter, og på juletreet skulle det være mye av det. Elevene må hjelpe Olava Caroline til å gjøre finstua klar for julefeiring. Mattene skal ristes og gulvene vaskes. Juletreet skal pyntes med epler, gulerøtter, kremmerhus, engler, sommerfugler, guirlandere, barokkurver, papirstjerner og lys. Tynne gull- og sølvtråder skal helst danne et «fullstændig og tæt net i og omkring Trææt». I toppen av treet plasseres et spyd. Bruken av stjerne ble vanlig først etter 1900. Elevene lager juletrepynt slik man gjorde på 1890-tallet. De lager kremmerhus i stoff dekorert med glansbilde og glitter i tillegg til en papirengel. Dette får de ta med seg hjem.

Jul i Emilstua

I Emilstua gjør stenhoggerfamilien Wallstrøm seg klar til julefeiring julen 1912. Emil er smed, stenhogger og gårdbruker. Han innvandret fra Sverige i 1890, og giftet seg samme år med hvalerjenta Amine. Emil og Amine bor sammen med Amines mor og deres seks barn. Selv om velstanden er liten synes Wallstrømfamilien det er veldig koselig med jul. Rengjøringen er spesielt viktig. Rene matter, duker og rene stivede gardinger skaper høytidsstemning. Det er aldri tid til pynt ellers så dette sørger for den rette julestemningen. Wallstrømfamilien har ikke råd til annet enn grøt på juleaften. På kvelden får de søtt syltetøy. Det smaker godt. Og så får de løkepler. De blir lagret fra høsten og frem til jul. Da blir de veldig gode, og det er stor stas å få løkepler på julaften. Det er en utfordring å få plass til juletre i den lille stua. Emil pleier derfor å plassere juletreet i en flaske på skjenken. Han synes det er bedre enn å henge det i taket som de gjør andre steder. Det har ikke alltid vært enkelt å finne juletrær. I likhet med kyststrøk ellers har det i perioder vært lite med skog på Spjærøy. Da har Emil laget et stokketre, ved å bore hull i en stokk til enerkvister. Juletreet pynter de med norske flagg, kurver, kjeks og epler. Kjeksene blir pyntet med engler. Etter hvert henger som regel bare bildene igjen etter som kjeksene blir spist. Elevene får være med å lage stokketre slik man gjorde på Hvaler i gamle dager. De får også lage julepynt og bli med å dekorere stenhoggerboligen og gjøre den klar til julefeiring. De må blant annet lime engler på kjeks og julekaker som skal henges på treet. Det lages juletrepynt og deretter lager og pynter man et stokketre.

Juleverksted

Papirroser var populære på 1800-tallet, og er blant den eldste juletrepynten vi kjenner. Små blomster, og særlig rosen var et av middelalderens symboler på Jesu fødsel. Elevene lærer hvordan man lager de vakre rosene, og får lage sitt eget eksemplar i valgfri farge. Disse tar de med seg hjem.

Relevante kompetansemål 5. årstrinn – «Lokale juletradisjoner» Historie:

• Beskrive utviklinga i levekåra for kvinner og menn og framveksten av likestilling i Norge.
• Plassere tidlige elvekulturer på kart og tidsline og presentere sentrale trekk ved dem.

Geografi:

• forklare samanhenger mellom naturressurser, næringer, bosetning og levevis

Samfunnskunnskap:

• Gi eksempler på ulike kulturelle symbol og gjøre greie for hva vi mener med begrepene identitet og kultur.

Kunst og håndverk (Design)

• Lage enkle bruksformer i ulike materialer og kunne gjøre rede for sammenheng mellom idé, valg av materialer, håndverksteknikker, form, farge og funksjon.
• Bruke formelementer fra ulike kulturer i utforming av gjenstander med dekorative elementer.