Juletradisjoner på Folkenborg

Elevene blir invitert til museet i desember og får høre om gammeldags julefeiring. Vi besøker flere av de gamle husene og snakker om hyggelige tradisjoner, pynt og mat knyttet til jul, fjøsnissen, og også om litt skumlere ting som Lussi, midtvinter og Åsgårdsreia.

Elevene får lære om norske juletradisjoner, synge noen sanger, se et juletre pyntet på gammeldags vis, og ha en hyggelig førjulsdag på museet. Museet kan bidra til at elevene får en styrket bevissthet omkring norske juletradisjoner og historien bak dem. Vi snakker sammen om juletradisjoner nå, hva som er viktig i barnas jul, og eventuelt om de ikke feirer jul. De sistnevnte skal også ha en plass i dette opplegget, ved at vi vektlegger tradisjoner, samhold, familie, venner og forskjellige måter å feire på. Vi vil også være forsiktige med temaet gaver, da vi ikke vet noe om barnas familiesituasjon. I embedsmannsgården Narvestad står et juletre pyntet som i 1890. Vi snakker litt om symbolikken i julepynt generelt. Her går vi også rundt juletreet og synger tradisjonelle julesanger, men også sanger elevene har et forhold til, for eksempel fra juleavslutninger på skolen, kan synges. Det er lagt inn matpause hvor elevene spiser medbrakt niste og museet stiller med varm sjokolade, klementiner og pepperkaker. Vi snakker om julemat før og nå. Når måltidet er over går vi med grøt til fjøsnissen og tar et lite friminutt. Til slutt snakker vi litt om de skumlere sidene ved julefeiring i gamledager; om Åsgårdsreia og mørketida. Til slutt leses en koselig julefortelling.

Forarbeid

Forberedelse for læreren i forhold til besøket kan være å øve på noen enkle julesanger, som «Deilig er den himmel blå», «Et barn er født i Betlehem», og noen religionsnøytrale sanger som «Og reven rasker over isen» og «Jeg gikk meg over sjø og land». Hvis det er andre sanger skolen pleier eller ønsker å bruke er det bare å underrette museet om dette. Forberede elevene på museumsbesøket. Husene og tingene er gamle og skjøre, og det betyr at man må være forsiktig og rolig når man er inne, og ikke ta på ting. Det er mange av de samme reglene som på skolen; man må rekke opp hånda hvis man vil si noe, og det er ikke lov til å løpe inne. Museumsbesøket skal være en hyggelig opplevelse, så hvis elevene er klar over reglene på forhånd blir besøket mer avslappet og positivt for alle. Snakk med elevene om hvordan det var i gamledager. Mange av dem har sikkert allerede tanker om hvordan det var. Noen av dem har kanskje hørt historier fra besteforeldre eller lest om gamledager i bøker. Lag gjerne en liste med spørsmål som elevene vil ha svar på; det er ikke alltid så lett å huske hva man ville spørre om når man først har kommet til museet. Lista kan gjerne sendes til museet på forhånd, slik at vi også kan forberede oss og ta for oss emner elevene er nysgjerrige på.

Etterarbeid

Mange har utbytte av å tegne minner fra museumsbesøket, eller skrive en kort tekst. Har elevene blitt mer bevisst sin families egne juletradisjoner og hvordan julen ble feiret i gamledager? Kan elevene se for seg en julefeiring der gavene besto av noen få, praktiske og nyttige ting?

Kompetansemål:

• skape og illustrere forteljingar om menneske som lever under ulike vilkår, og samanlikne levekår
• bruke omgrepa fortid, notid og framtid om seg sjølv og familien sin
• finne informasjon om og presentere eigen familie for ein til to menneskealdrar sidan og fortelje om korleis levevis, levekår og kjønnsroller har endra seg
• kjenne att historiske spor i eige lokalmiljø og undersøkje lokale samlingar og minnesmerke
• gje att mytar, segner og eventyr med historisk innhald
• lytte etter, gjenfortelle, forklare og reflektere over innholdet i muntlige tekster
• samhandle med andre gjennom lek, dramatisering, samtale og diskusjon
• følge opp innspill fra andre i faglige samtaler og stille oppklarende og utdypende spørsmål