Om håndarbeidsprøvenes opphavskvinne, Jensine Bae

Jensine Bae er første gang nevnt i folketellingen i 1875 for Rødenes, da som Jensine Nilsdatter. Hun var født 21. februar 1870. Foreldrene var Nils Olsen og Johanne Thorsdatter. De bodde på gården Bae, og har tydeligvis etter hvert tatt gårdsnavnet som etternavn.

I kirkeboka kan vi lese at Jensine ble konfirmert 5. oktober i 1884. Tre år senere ble det ført inn en interessant tilleggsopplysning: «17/8 87 til optagelse paa Industriskolen i Kristiania.» Kan hende var presten i bygda stolt av den unge Jensine som skulle til hovedstaden og ta utdanning? Kanskje var det derfor han tok seg bryet med å notere det i kirkeboka? Den gangen var det jo slett ikke så vanlig for unge kvinner å ta utdannelse. Nå skal det sies at mange steder fungerte kirkeboka i perioder nesten som et folkeregister hvor også andre opplysninger enn de kirkelige handlingene ble notert, men Jensine er den eneste av konfirmantene på den siden i kirkeboka som har slike opplysninger.

I folketellingen for 1900 står Jensine fortsatt oppført på hjemgården Bae, sammen med to brødre og moren.  En liten merknad forteller imidlertid at hun ikke var tilstede under tellingen, og Hemnes Høland er oppgitt som antatt oppholdssted. Hun står oppført med «Haandgjerningslærerinde» som yrke.

Noen år senere giftet Jensine seg med Gabriel Fykerud og de flyttet til Kristiania. I folketellingen for 1910 er de oppført med adresse Hausmanns gate 34 og hadde fått døtrene Johanne i 1906 og Ragnhild i 1909. Jensine står uten yrke og var nok blitt hjemmeværende husmor. Mannen hennes, Gabriel, var «fjøsholder». Jensine døde i august 1964. Ingen av døtrene giftet seg eller fikk barn, og begge er nå døde.

Den kvindelige Industriskolen i Christiania ble opprettet i 1875. De første årene holdt skolen til i leide lokaler, men høsten 1883 flyttet den inn i egne lokaler i Cort Adelers gate 33. Der holdt den til fram til den flyttet til Pilestredet Park høsten 2003.

Begrepet industri omfattet det man i dag kaller husflid og håndverk. Skolens formålsparagraf fra 1875 til 1888 lød slik: Skolens Formaal er at meddele fornøden theoretisk Forkundskap og praktisk Færdighed for Selverhverv og for industriel Virksomhed.

Fram til 1890 gjaldt følgende opptaksregler:
– Eleven måtte være konfirmert
– Eleven måtte kunne skrive latinsk håndskrift sammenhengende
– Eleven måtte kunne de fire regneartene
– Eleven måtte kunne legge fram attest for god oppførsel

Skoleåret varte fra midten av august til begynnelsen av juli, og en vanlig skoleuke varte fra mandag til lørdag. Elevene hadde fri på helligdagene og en mandag i måneden. I tillegg var det jule- og påskeferie. Fra 1875 til 1887 hadde de fri halve dagen på 17. mai. Fra 1888 var det fri hele 17. mai. Elevene hadde også fri en dag i februar i forbindelse med det store markedet i hovedstaden.

Skoledagene bestod av fire timer praktisk arbeid (inkludert tegneundervisning) med teoriundervisning i tillegg. Undervisningstilbudet de første årene omfattet årskurs i søm og linsøm, årskurs i vev samt kurs i finere håndarbeid. Etter 1889 kunne man etter et årskurs gå et seks måneders kurs som ga mulighet for å undervise i håndarbeid i Byfolkeskolen. Nøyaktig hva slags kurs Jensine fulgte vites i skrivende stund ikke, men ut fra prøvelappene kan hun ha gått årskurset i søm og linsøm. Videre er det all grunn til å tro at mange av prøvelappene som lå i putevaret som ble gitt til Trøgstad bygdemuseum ble laget mens Jensine gikk på industriskolen.

Vil du lese mer om Den kvinnelige Industriskolen, anbefales Kirsten Røvig Håbergs bok «Fra skyggetanter til yrkeskvinner – Livet, tiden og menneskene ved Den kvinnelige Industriskolen fra 1875 til 1950» (ABM-media as 2012).

For orden skyld: Oslo het Christiania fra 1624 til 1877 og Kristiania fra 1877 til 1. januar 1925 da den igjen ble hetende Oslo.

For å se en større versjon av bildene under – klikk på det første bildet. Så kan du navigere mellom bildene ved å klikke på pilene/knappene som kommer til syne i venstre og høyre side av bildet.