Borregaardarbeidernes feriehjem, anlagt 1918. Bildet er fra 1947.

1917 var gjenombruddsåret for ferietanken, på tross av at mesteparten av arbeiderne i distriktet ikke hadde ferie. Den nye formannen i Samorganisasjonen het Aksel Werner og fikk i oppdrag å kontakte direktør Pedersen på Borregaard. "Reis ut til Skjeberg og undersøk om De finner noe som passer, så skal vi se på det", var beskjeden fra direktøren. Og Werner lot seg ikke be to ganger.

Det viste seg at Stangeby var villig til å selge sin forholdsvis nyvervede eiendom "Bukten Nordre" ved Horneskilen. Forretningsutvalget ble sammenkalt og resultatet ble en håndgivelse for 22 000 kroner, hvorav 14 000 kroner skulle betales kontant. Igjen gikk turen til direktør Pedersen som i et brev av 6. april 1918 sies å ha informert generaldirektør Wessel, og det var en direkte varmende tone i de siste ordene: "Vi vil foreslå at vi istedet for å garantere for dette beløp heller gir Dem disse penge, idet vi tror De vil sette stor pris på dette".

Fra Nygårds "Ut til sol og sjø" (Se referanselisten)