"Fritid" er et moderne begrep. Ikke så å forstå at folk alltid arbeidet i det
gamle
bondesamfunnet. Tvert imot: I katolsk tid gikk over hundre dager i året med til
høytider (disse var plassert i vinterhalvåret, da bonden hadde lite å gjøre).
Kanskje er det riktigere å si at det er med industriens inntog at "arbeidet"
oppstår. Det å samle arbeiderne under ett tak– i fabrikken – ga helt andre
muligheter for effektivisering, standardisering, overvåkning og kontroll.
Arbeideren arbeidet, hans arbeid ble målt og veiet, og holdt det ikke mål var
det ingen bønn. Da Karl Marx skrev om kapitalismen i industrialismens barndom,
var han overbevist om at arbeiderne ville bli holdt i kapitalistenes jerngrep,
og at deres levekår til en hver tid ville ligge på eksistens- minimum. I dag er
det lett å se at en del av Marx’spådommer ikke holdt stikk.
På slutten av 1800-tallet vokste det fram fagforeninger, og til tross for stor
motstand fikk de trumfet gjennom en rekke sosiale reformer. En av de aller
viktigste var åttetimersdagen, som ble innført i Norge i 1919. Dermed var
motsatsen til det intensive og tvangsbetonte arbeidet skapt: Fritiden, den
tiden man ikke arbeidet.
Det
betydde imidlertid ikke at arbeidsgiver var ute av bildet. Vi har sett at
Borregaard sørget for sine arbeidere gjennom boligbygging, skole-og
fattigvesen. De søkte også å bidra til – eller styre? – utformingen av
arbeidernes fritid.
|
|
Utstillingene:
På feriehjemmet
I kolonihagen
|
|
